«Kva ville miljøet ha stemt?» spurde vi før valet. Vi håpa på ein valkamp der miljø og klima var det viktigaste. Alle partia (unntatt Frp) har slått fast at dei menneskeskapte klimaendringane er den største utfordringa vi står ovanfor idag. Klimaendringane tek livet av menneske og dyr kvar einaste dag, ved at matjord og leveområde blir tørrlagt eller lagt under vatn. Det nye Stortinget – og alle vi andre - har ein jobb framfor oss, dersom vi skal hindre at temperaturen stiger med meir enn 2 grader. Dette er den absolutte grensa for kva mange økosystem og opp til 30% av alle artane på kloden kan tåle. For å nå 2-grader-målet må dei rike landa kutte utsleppa med 40% det neste tiåret. Det betyr at vi må sette alle klutar til, lokalt, nasjonalt og internasjonalt!
Internasjonalt: I desember samlast regjeringar frå heile verda i København. I løpet av to veker skal dei kome fram til ei forpliktande for kutt i verdas samla utslepp. Dette er den viktigaste avtala i vår tid. Utfallet blir avgjerande om vi skal klare å stoppe klimaendringane før dei er ute av kontroll.
Nasjonalt: Noreg har pengane, kunnskapen og teknologien som skal til for å vise vegen til eit klimanøytralt samfunn som samstundes er eit godt samfunn for folk å bu i. Vala Stortinget tek dei komande fire åra, avgjer om Noreg skal kome seg ut av oljeavhengigheita og gå frå å vere ein storeksportør av klimaforureining til eit føregangsland for fornybar energi og miljøvenleg teknologi.
Lokalt: Ifølgje Klimaforliket til det førre Stortinget, skal Oppland og Hedmark kutte CO2-utsleppa med 1,3 millionar tonn. Her gjeld det å sjå moglegheitene for landbruket, produksjon av bioenergi og utvikling av miljøvenleg industri!
Ei utfordring som få politikarar har tatt innover seg enda, er at samferdsla gjennom Gudbrandsdalen må leggast om. 2- og 3-felts vegar med midtrekkverk, kombinert med overføring av tung trafikk frå veg til jernbane, er ei løysing som tek vare på klima, matjord og menneskeliv i trafikken. Vidare 4-felts utbygging vil derimot auke trafikken og klimagassutsleppa. 4-felts E6 vil hindre oss i å oppfylle nasjonale og internasjonale forpliktingar innanfor både klima og jordvern.
Dette er dei viktigaste utfordringane vi står ovanfor. Alle kan gjere sitt for å stoppe klimaendringane. Du kan gjere ein klimainnsats i heimen og på arbeidsplassen. Du kan vise interesse for klimaplanen i kommunen, og du kan krevje eit betre kollektivtransport-tilbod der du bur. Regjeringa eller Klimakonferansen i København kjem ikkje til å redde oss, utan at vi sjølve pressar på for forandring.
Personar, program eller parti betyr ikkje stort for miljøet. Det er politikken som blir ført idag som kjem til å avgjere om etterkomarane våre kan leve på ein trygg planet med stabilt klima og matforsyning. Kva vil du gjere for å stoppe klimaendringane?
Irja Frydenlund
Oppland Natur og Ungdom
onsdag 23. september 2009
tirsdag 8. september 2009
Siv Tørudbakken villeder om E6
Innlegg på trykk i HA lørdag 5. september.
I HA 27. august uttaler fylkesrådsleder Siv Tørudbakken (Ap) at den viktigste grunnen til å bygge firefelts E6 gjennom Stange, Hamar og Ringsaker er trafikksikkerhet. Det som redder liv er ikke ikke flere felt, men midtrekkverk, og det bør Tørudbakken vite.
Med en slik løsning kan man sikre langt mer veg på kortere tid. Frontkollisjoner hindres effektivt, det tilrettelegges ikke for økt trafikk, og dermed øker heller ikke antallet potensielle ulykker.
Trafikksikkerhet
SINTEF skriver i en rapport fra 2004: «Det vi kan si med størst sikkerhet er at en veg med midtrekkverk har betydelig høyere sikkerhetsstandard enn en veg uten midtrekkverk». Videre står det at antall felt «synes å ha mindre betydning for trafikksikkerheten». I Trygg Trafikks høringsuttalelse til Nasjonal Transportplan omtales valg av firefelts veg framfor midtrekkverk med forbikjøringsfelt som et rent framkommelighetstiltak.
Ifølge samme høringsuttalelse tilfredsstiller 1100 km av dagens vegnett i dag ikke Vegnormalens minstekrav for å hindre møteulykker, og ved de foreslåtte bevilgningene i Nasjonal Transportplan vil det i 2019 gjenstå 550 km uten nødvendig sikring. Logisk sett er altså det tragiske tallet på drepte et argument for så raskt som mulig å skille kjøreretningene med midtrekkverk, og for utjevning av sideterrenget, forbikjøringsfelt og moderat fartsgrense – ikke for en langsom og ekstremt kostbar utbygging av firefelts veger.
Miljø
Den andre hovedutfordringen i norsk samferdselspolitikk er miljøbelastningen vegtrafikken medfører.
Ifølge FNs klimapanel må verdens utslipp av klimagasser reduseres med opp mot 85 prosent innen 2050 hvis de verste klimaendringene skal unngås. Kuttene må begynne nå, og rike land som Norge har et særlig ansvar. Vegtrafikken står for en femtedel av Norges klimagassutslipp, og denne sektorens klimagassutslipp har økt med 34 prosent fra 1990 til 2008.
Stadig større veger truer også både biologisk mangfold og matproduksjon. Fylkesmannens miljøvernavdeling har frarådet å utvide vegen der den ligger i dag, gjennom Åkersvika naturreservat. Alternativet, å flytte traseen, vil legge beslag på store mengder dyrkbar jord.
Vikarierende argument?
Hvis Siv Tørudbakken kjenner til dokumentasjon som tyder på at firefelts E6, innenfor realistiske økonomiske rammer, kan redde flere liv enn om eksisterende veg utbedres med midtrekkverk, vil vi sette stor pris på å få et svar. Hvis ikke er det vanskelig å se hvordan hun ikke enten må ha satt seg utilgivelig dårlig inn i saken, eller bruker fryktelige ulykker som vikarierende argument for å øke trafikkapasiteten.
Øyvind Aukrust
Nestleder
Oppland Natur og Ungdom
Lars Mæhlum
Naturvernforbundet i Hedmark
onsdag 19. august 2009
Med miljøet - mot oljeboring!
Med miljøet, mot oljeboring!
«Vi må forlate olja før olja forlet oss». Nei, det er ingen miljøvernaktivist eg siterer her – det er sjeføkonom i Det internasjonale Energibyrået (IEA), Faith Birol. IEA har lagt fram nye studiar som viser at produksjonstoppen for olje kjem om berre 10 år. Den billege oljealderen er over, og jammen var det fort opp! No går det mot slutten, og verda risikerer ei energikrise dersom vi ikkje snur om og satsar på fornybar energi. Frå 2015 må klimagassutsleppa i verda peike nedover viss vi vil ha eit leveleg klima også i framtida. Difor må energisparing og satsing på rein, fornybar energi få høgaste prioritet framover.
Stikk i strid med denne framgangsmåten for å redde klimaet på kloden, står planane for oljeutvinning utanfor Lofoten og Vesterålen. I tillegg til å leggje til rette for auka norske klimagassutslepp i mange tiår, kjem risikoen for oljeutslepp i desse ekstremt sårbare havområda. Utanfor Lofoten gyter verdas siste store torskestamme. Her lever truga fugl og pattedyr, og her har kystfiskarflåten hausta av havet sine fornybare ressursar i mange tusen år. Nord-Norge må få behalde dei fornybare ressursane og utvikle dei, inkludert energi frå vind og bølgekraft. Ei ny meiningsmåling NRK har gjort viser eit klart fleirtal mot oljeboring i Lofoten, og at motstanden er størst i Nord-Norge. Ein stad går grensa sjølv for den norske oljeindustri, og den grensa går ved Lofoten og Vesterålen!
Stortinget vi snart skal velje, avgjer om Lofoten skal vernast eller ikkje. Ei stemme til miljøet er ei stemme til eit parti som har sagt klart nei til oljeboring i matfatet. Natur og Ungdom frårår difor å stemme Ap, Høgre eller Frp. Miljøet treng stemmene våre!
Irja Frydenlund,
leiar Oppland Natur og Ungdom.
«Vi må forlate olja før olja forlet oss». Nei, det er ingen miljøvernaktivist eg siterer her – det er sjeføkonom i Det internasjonale Energibyrået (IEA), Faith Birol. IEA har lagt fram nye studiar som viser at produksjonstoppen for olje kjem om berre 10 år. Den billege oljealderen er over, og jammen var det fort opp! No går det mot slutten, og verda risikerer ei energikrise dersom vi ikkje snur om og satsar på fornybar energi. Frå 2015 må klimagassutsleppa i verda peike nedover viss vi vil ha eit leveleg klima også i framtida. Difor må energisparing og satsing på rein, fornybar energi få høgaste prioritet framover.
Stikk i strid med denne framgangsmåten for å redde klimaet på kloden, står planane for oljeutvinning utanfor Lofoten og Vesterålen. I tillegg til å leggje til rette for auka norske klimagassutslepp i mange tiår, kjem risikoen for oljeutslepp i desse ekstremt sårbare havområda. Utanfor Lofoten gyter verdas siste store torskestamme. Her lever truga fugl og pattedyr, og her har kystfiskarflåten hausta av havet sine fornybare ressursar i mange tusen år. Nord-Norge må få behalde dei fornybare ressursane og utvikle dei, inkludert energi frå vind og bølgekraft. Ei ny meiningsmåling NRK har gjort viser eit klart fleirtal mot oljeboring i Lofoten, og at motstanden er størst i Nord-Norge. Ein stad går grensa sjølv for den norske oljeindustri, og den grensa går ved Lofoten og Vesterålen!
Stortinget vi snart skal velje, avgjer om Lofoten skal vernast eller ikkje. Ei stemme til miljøet er ei stemme til eit parti som har sagt klart nei til oljeboring i matfatet. Natur og Ungdom frårår difor å stemme Ap, Høgre eller Frp. Miljøet treng stemmene våre!
Irja Frydenlund,
leiar Oppland Natur og Ungdom.
søndag 21. juni 2009
Lofoten og Vesterålen uten olje- og gassvirksomhet!
Oljevirksomhet i nord er russisk rulett med miljøet. Å slippe oljeindustrien inn i havområdene utafor Lofoten og Vesterålen vil uunngåelig føre til store klimagassutslipp. Men det vil også innebære økt belastning på den rike naturen som finnes her, og som allerede lider under sterkt press.
Det er helt bak mål å tro at vi skal greie å kutte i utslipp og samtidig la en av de største utslippssynderne, oljeindustrien, bare kjøre på. Hvis Norge skal nå sine internasjonale klimaforpliktelser, er det helt nødvendig at politikerne setter grenser for oljeindustrien, og denne grensa går sør for Lofoten og Vesterålen!
Naturforholdene gjør oljevernberedskap vanskelig, og en ulykke vil få enorme konsekvenser for naturen i de sårbare nordlige havområdene. Her finnes en rik og verdifull natur, som dessverre er under press fra forurensing, skipstrafikk, overfiske og menneskeskapte klimaendringer. Bl.a. lever den siste gjenlevende store torskebestanden i verden her. Oljeboring utafor Lofoten og Vesterålen vil være enda en stein til byrden for et allerede utsatt økosystem.
For å begrense Norge klimagassutslipp og sikre fiskeriressursene og havmiljøet i nord må det opprettes petroleumsfrie områder i Lofoten og Vesterålen.
Aurora Furuseth, leder i Hedmark Natur og Ungdom
Det er helt bak mål å tro at vi skal greie å kutte i utslipp og samtidig la en av de største utslippssynderne, oljeindustrien, bare kjøre på. Hvis Norge skal nå sine internasjonale klimaforpliktelser, er det helt nødvendig at politikerne setter grenser for oljeindustrien, og denne grensa går sør for Lofoten og Vesterålen!
Naturforholdene gjør oljevernberedskap vanskelig, og en ulykke vil få enorme konsekvenser for naturen i de sårbare nordlige havområdene. Her finnes en rik og verdifull natur, som dessverre er under press fra forurensing, skipstrafikk, overfiske og menneskeskapte klimaendringer. Bl.a. lever den siste gjenlevende store torskebestanden i verden her. Oljeboring utafor Lofoten og Vesterålen vil være enda en stein til byrden for et allerede utsatt økosystem.
For å begrense Norge klimagassutslipp og sikre fiskeriressursene og havmiljøet i nord må det opprettes petroleumsfrie områder i Lofoten og Vesterålen.
Aurora Furuseth, leder i Hedmark Natur og Ungdom
fredag 19. juni 2009
Lokale klimatiltak, takk!
Tromsø 28. april: Verdas fremste klimaforskarar legg fram ny forsking som viser at sjølv dei verste scenarioa til FN sitt klimapanel er for forsiktige. Smeltinga av breane skjer 3 gongar raskare enn forventa, mellom anna fordi vassdammar oppå isen ikkje reflekterer solstrålane tilbake ut i lufta, men absorberer dei.
Oslo, 8. mai: Regjeringa opnar 21 nye boreområde for oljeindustrien, trass i at alle partia på Stortinget (unntatt Frp) slår fast i programma sine at klimaendringane er den største utfordringa vi står ovanfor.
GD 8.mai: E6-ordførarar i Hedmark og Oppland kranglar om kven som skal få mest pengar til å byggje størst vegar fortast mogleg.
Klimaendringane er farlege og vanskelege å berekne konsekvensane av. Det vi veit med sikkerheit, er at dersom vi ikkje tek til å senke utsleppa våre raskt og kraftig, vil dei menneskelege kostnadene bli ufattelege. Ras, jorderosjon og flaum som følgje av meir nedbør – vi i Gudbrandsdalen slepp billegare unna enn dei aller fleste. Kostnader og materielle skader er èin ting, verre er det at ein tredel av verdas dyre- og planteartar vil dø ut innan midten av hundreåret (da vil temperaturen ha auka med 2 grader frå før-industriell tid).
Det gode er at vi kan stoppe klimaendringane der – dersom vi kuttar utsleppa våre no. Når regjeringa sviktar, blir det enda viktigare at lokalpolitikarar går føre med å kutte utslepp lokalt. De har alt å vinne på å byrje i dag. Det artige er at dei beste klimatiltaka også vil gi positiv effekt på lokalmiljø, tryggleik og trivselen til innbyggjarane i kommunen. Her er tre forslag som kan og bør gjennomførast i kvar kommune i Gudbrandsdalen:
Legg bort dei store vegplanane og gå inn for sikring av eksisterande veg + opprusting av jernbanen. (Vil redde menneskeliv, dyrkbar matjord, og fjerne lokal forureining.)
planlegg lokalsamfunnet slik at folk slepp å reise så langt: ta vare på det lokale postkontoret, nærbutikken og grendeskulen, bygg bustader i sentrum. (Vil gi fleire arbeidsplassar og meir trivsel i små sentrum. Mindre bilkøyring er dessutan bra for helsa og miljøet.)
energieffektivisering + omlegging til miljøvenleg oppvarming i alle offentlege bygg. Her kan kommunen spare inn store summar på sikt, som kan brukast til andre tiltak for miljøet og folk flest.
Alle forslaga er samfunnsøkonomisk lønsame. Dei tener klimaet, lokalmiljøet og menneska som bur der. Dei vil dra folk og utvikling til distrikta. Noko å gå til val på, kanskje? Når vi ser oss attende om 10 år, vil det vere vanskeleg å forstå kvifor vi ikkje gjennomførte klimatiltaka med ein gong vi visste kvar planeten var på veg. Ventar vi lenger, må vi betale tilbake med skyhøge renter. Det er å dytte ansvaret frå seg. Bli med og stopp klimaendringane!
Irja Frydenlund,
Oppland Natur og Ungdom.
Oslo, 8. mai: Regjeringa opnar 21 nye boreområde for oljeindustrien, trass i at alle partia på Stortinget (unntatt Frp) slår fast i programma sine at klimaendringane er den største utfordringa vi står ovanfor.
GD 8.mai: E6-ordførarar i Hedmark og Oppland kranglar om kven som skal få mest pengar til å byggje størst vegar fortast mogleg.
Klimaendringane er farlege og vanskelege å berekne konsekvensane av. Det vi veit med sikkerheit, er at dersom vi ikkje tek til å senke utsleppa våre raskt og kraftig, vil dei menneskelege kostnadene bli ufattelege. Ras, jorderosjon og flaum som følgje av meir nedbør – vi i Gudbrandsdalen slepp billegare unna enn dei aller fleste. Kostnader og materielle skader er èin ting, verre er det at ein tredel av verdas dyre- og planteartar vil dø ut innan midten av hundreåret (da vil temperaturen ha auka med 2 grader frå før-industriell tid).
Det gode er at vi kan stoppe klimaendringane der – dersom vi kuttar utsleppa våre no. Når regjeringa sviktar, blir det enda viktigare at lokalpolitikarar går føre med å kutte utslepp lokalt. De har alt å vinne på å byrje i dag. Det artige er at dei beste klimatiltaka også vil gi positiv effekt på lokalmiljø, tryggleik og trivselen til innbyggjarane i kommunen. Her er tre forslag som kan og bør gjennomførast i kvar kommune i Gudbrandsdalen:
Legg bort dei store vegplanane og gå inn for sikring av eksisterande veg + opprusting av jernbanen. (Vil redde menneskeliv, dyrkbar matjord, og fjerne lokal forureining.)
planlegg lokalsamfunnet slik at folk slepp å reise så langt: ta vare på det lokale postkontoret, nærbutikken og grendeskulen, bygg bustader i sentrum. (Vil gi fleire arbeidsplassar og meir trivsel i små sentrum. Mindre bilkøyring er dessutan bra for helsa og miljøet.)
energieffektivisering + omlegging til miljøvenleg oppvarming i alle offentlege bygg. Her kan kommunen spare inn store summar på sikt, som kan brukast til andre tiltak for miljøet og folk flest.
Alle forslaga er samfunnsøkonomisk lønsame. Dei tener klimaet, lokalmiljøet og menneska som bur der. Dei vil dra folk og utvikling til distrikta. Noko å gå til val på, kanskje? Når vi ser oss attende om 10 år, vil det vere vanskeleg å forstå kvifor vi ikkje gjennomførte klimatiltaka med ein gong vi visste kvar planeten var på veg. Ventar vi lenger, må vi betale tilbake med skyhøge renter. Det er å dytte ansvaret frå seg. Bli med og stopp klimaendringane!
Irja Frydenlund,
Oppland Natur og Ungdom.
Oljealderen er over - framtida må gå på skinner!
Under overskrifta «Veg vs. Jernbane» (30.april) peiker Tor Ødegården på at samferdselsdebatten i Norge ofte er unyansert, og at avisene kunne setje ljos på han frå fleire kantar. Han har rett. Dersom målet med debatten er å kome fram til dei beste løysingane for samferdsel (med tanke for både samfunnsutvikling, tryggleik og miljø), må fakta på bordet. Vi har pådratt oss eit dårleg vegnett, seier Ødegården – med ein dårleg geografisk profil. Eg er einig i det siste, og meiner at vi bør sikre dei farlege vegane med t.d. midtdelar (i store vegar som E6), og gjerne gang- og sykkelveg ved sidan av. Mjuke løysingar, som – i motsetnad til 4-felts veg – kan gi trivsel i distrikta, spare oss for tapte menneskeliv, samt redusere klimagassutsleppa frå vegane.
Jernbanen er nok likevel den sektoren som har vore verst forsømd dei siste femti åra. Gjennom fyrste halvdel av 1900-talet vart Dovrebanen, Sørlandsbanen og ei rekke kortare strekningar bygde. Dei batt landet saman, by med bygd. Bergensbanen som sto ferdig i 1909 kosta visst eit heilt statsbudsjett! Eit storslått slag for samfunnsbygginga – det var den gong staten hadde råd til å tenkje langsiktig. Men etter at jernbanen kom til Bodø i 1962 var det stopp. Oljen strøymde inn og smurde statskassa, nordmenn vart rike – og ein tok til å tenkje bedriftsøkonomi framfor samfunnsøkonomi. Jernbanen vart gløymd...
Idag vassar vi i oljepengar, men investerer dei heller i skitne verksemder i utlandet enn å investere dei i langvarig infrastruktur her heime. Samstundes møter verda større utfordringar. Klimaendringane trugar med nedsmelting av brear og pol-is; i Nord-Canada bryt jegerar gjennom isen der dei har gått på jakt i hundrar av år. Landet vårt gir kraftige bidrag til klimaendringane, mest gjennom oljeindustrien (1/3 av utsleppa) og vegtrafikken (omlag ¼ av utsleppa). Vil vi framleis ha tryggleik og samfunnsutvikling i lokalsamfunnet og globalt? Da må vi satse på jernbanen igjen. Det har aldri vore prat om «veg eller jernbane», men meir av transporten må flyttast frå fly og veg til moderne jernbane. Oljen vart tatt opp og mesteparten brent på eit par generasjonar. Vi som veks opp i dag, ser behovet for å byggje landet langsiktig, slik som med Bergensbanen for nøyaktig 100 år sidan. Eit fyrste steg kan vere å leggje bort planane om 4-felts E6, og heller byggje midtdelarar og jernbane.
Irja Frydenlund, Vågå,
Oppland Natur og Ungdom.
Jernbanen er nok likevel den sektoren som har vore verst forsømd dei siste femti åra. Gjennom fyrste halvdel av 1900-talet vart Dovrebanen, Sørlandsbanen og ei rekke kortare strekningar bygde. Dei batt landet saman, by med bygd. Bergensbanen som sto ferdig i 1909 kosta visst eit heilt statsbudsjett! Eit storslått slag for samfunnsbygginga – det var den gong staten hadde råd til å tenkje langsiktig. Men etter at jernbanen kom til Bodø i 1962 var det stopp. Oljen strøymde inn og smurde statskassa, nordmenn vart rike – og ein tok til å tenkje bedriftsøkonomi framfor samfunnsøkonomi. Jernbanen vart gløymd...
Idag vassar vi i oljepengar, men investerer dei heller i skitne verksemder i utlandet enn å investere dei i langvarig infrastruktur her heime. Samstundes møter verda større utfordringar. Klimaendringane trugar med nedsmelting av brear og pol-is; i Nord-Canada bryt jegerar gjennom isen der dei har gått på jakt i hundrar av år. Landet vårt gir kraftige bidrag til klimaendringane, mest gjennom oljeindustrien (1/3 av utsleppa) og vegtrafikken (omlag ¼ av utsleppa). Vil vi framleis ha tryggleik og samfunnsutvikling i lokalsamfunnet og globalt? Da må vi satse på jernbanen igjen. Det har aldri vore prat om «veg eller jernbane», men meir av transporten må flyttast frå fly og veg til moderne jernbane. Oljen vart tatt opp og mesteparten brent på eit par generasjonar. Vi som veks opp i dag, ser behovet for å byggje landet langsiktig, slik som med Bergensbanen for nøyaktig 100 år sidan. Eit fyrste steg kan vere å leggje bort planane om 4-felts E6, og heller byggje midtdelarar og jernbane.
Irja Frydenlund, Vågå,
Oppland Natur og Ungdom.
lørdag 2. mai 2009
E6: Midtrekkverk er riktig løsning
Innlegg på trykk i HA, Hamar Dagblad og GD i april.
I det siste har flere politikere gått hardt ut i media og krevd fire felts E6 fra Stange til Lillehammer. Deres hovedargument er sikkerhet, men faktum er at midtrekkverk, forbikjøringsfelt og utbedret sideterreng kan redde langt flere liv.
Med en slik løsning kan man sikre flere strekninger på kortere tid, og med de midler som er til rådighet. Det tilrettelegges ikke for økt trafikk, og dermed øker heller ikke antallet potensielle ulykker.
Fire felts vei er ikke sikrest
SINTEF skriver i en rapport fra 2004: «Det vi kan si med størst sikkerhet er at en vei med midtrekkverk har betydelig høyere sikkerhetsstandard enn en vei uten midtrekkverk». Videre står det at antall felt «synes å ha mindre betydning for trafikksikkerheten».
Siden midtrekkverk koster langt mindre og er raskere å bygge, kan flere strekninger sikres raskt. Logisk sett er altså det tragiske tallet på drepte et argument for å skille kjøreretningene med midtrekkverk som hindrer møteulykker, samt for utjevning av sideterrenget, forbikjøringsfelt og moderat fartsgrense − ikke for fire felts vei.
Politikerne
Politikere i Hedmark/Oppland med et virkelig engasjement for snarlig trafikksikring bør nå slutte å argumentere for at nye Nasjonal transportplan burde tatt inn firefeltsløsning, og heller arbeide for at det kanaliseres nok midler hit til at det kan bygges midtdeler på hele strekningen tidlig i planperioden. De årlige bevilgningene til trafikksikkerhetstiltak er økt med hele 159 %, og i dette kapitlet nevnes ”fysisk skille mellom kjørefeltene eller etablering av bredt midtfelt” særskilt. Så det burde være innen rekkevidde.
Mediene
Det burde være en naturlig oppgave for media å reise noen viktige spørsmål: Hva betyr to, dels tre kjørefelt for sikkerheten sammenliknet med firefelts motorvei? Hvor mange kilometer to-/trefelts vei kan vi få for det en kilometer firefelts vei koster? Vil fire kjørefelt medføre stor trafikkøkning? Hvordan ser klimagass-regnskapet ut for de to løsningene? Vi trenger medier som har et sunt kritisk blikk på politikernes agenda, og som aktivt henter informasjon fra organisasjoner som SINTEF og Transportøkonomisk institutt.
To utfordringer
Norsk samferdselspolitikk har to viktige utfordringer å løse: De høye klimagassutslippene og det høye antallet drepte og skadde på veiene.
I perioden 1997 til 2006 mistet 35 mennesker livet i trafikken på strekningen Kolomoen-Lillehammer, og enda flere ble hardt skadd. Dette er tragisk og uakseptabelt, og krever raske tiltak. Samtidig står transportsektoren for 1/5 av Norges klimagassutslipp, som fra 1990 til 2007 økte 11 prosent. Midtrekkverk, utbedret sideterreng og forbikjøringsfelt er totalt sett klart den beste løsningen både for trafikksikkerhet og miljø.
Midtrekkverk og kollektivtransport
Natur og Ungdom og Naturvernforbundet mener miljø og trafikksikkerhet bør prioriteres framfor kapasitetsutvidelser på vei. Derfor krever vi midtrekkverk på hele strekningen Kolomoen-Lillehammer, dobbeltsporet jernbane til Lillehammer og bedre kollektivtransport for øvrig.
Øyvind Aukrust
Nestleder, Hedmark Natur og Ungdom
Lars Mæhlum,
Naturvernforbundet i Hedmark
I det siste har flere politikere gått hardt ut i media og krevd fire felts E6 fra Stange til Lillehammer. Deres hovedargument er sikkerhet, men faktum er at midtrekkverk, forbikjøringsfelt og utbedret sideterreng kan redde langt flere liv.
Med en slik løsning kan man sikre flere strekninger på kortere tid, og med de midler som er til rådighet. Det tilrettelegges ikke for økt trafikk, og dermed øker heller ikke antallet potensielle ulykker.
Fire felts vei er ikke sikrest
SINTEF skriver i en rapport fra 2004: «Det vi kan si med størst sikkerhet er at en vei med midtrekkverk har betydelig høyere sikkerhetsstandard enn en vei uten midtrekkverk». Videre står det at antall felt «synes å ha mindre betydning for trafikksikkerheten».
Siden midtrekkverk koster langt mindre og er raskere å bygge, kan flere strekninger sikres raskt. Logisk sett er altså det tragiske tallet på drepte et argument for å skille kjøreretningene med midtrekkverk som hindrer møteulykker, samt for utjevning av sideterrenget, forbikjøringsfelt og moderat fartsgrense − ikke for fire felts vei.
Politikerne
Politikere i Hedmark/Oppland med et virkelig engasjement for snarlig trafikksikring bør nå slutte å argumentere for at nye Nasjonal transportplan burde tatt inn firefeltsløsning, og heller arbeide for at det kanaliseres nok midler hit til at det kan bygges midtdeler på hele strekningen tidlig i planperioden. De årlige bevilgningene til trafikksikkerhetstiltak er økt med hele 159 %, og i dette kapitlet nevnes ”fysisk skille mellom kjørefeltene eller etablering av bredt midtfelt” særskilt. Så det burde være innen rekkevidde.
Mediene
Det burde være en naturlig oppgave for media å reise noen viktige spørsmål: Hva betyr to, dels tre kjørefelt for sikkerheten sammenliknet med firefelts motorvei? Hvor mange kilometer to-/trefelts vei kan vi få for det en kilometer firefelts vei koster? Vil fire kjørefelt medføre stor trafikkøkning? Hvordan ser klimagass-regnskapet ut for de to løsningene? Vi trenger medier som har et sunt kritisk blikk på politikernes agenda, og som aktivt henter informasjon fra organisasjoner som SINTEF og Transportøkonomisk institutt.
To utfordringer
Norsk samferdselspolitikk har to viktige utfordringer å løse: De høye klimagassutslippene og det høye antallet drepte og skadde på veiene.
I perioden 1997 til 2006 mistet 35 mennesker livet i trafikken på strekningen Kolomoen-Lillehammer, og enda flere ble hardt skadd. Dette er tragisk og uakseptabelt, og krever raske tiltak. Samtidig står transportsektoren for 1/5 av Norges klimagassutslipp, som fra 1990 til 2007 økte 11 prosent. Midtrekkverk, utbedret sideterreng og forbikjøringsfelt er totalt sett klart den beste løsningen både for trafikksikkerhet og miljø.
Midtrekkverk og kollektivtransport
Natur og Ungdom og Naturvernforbundet mener miljø og trafikksikkerhet bør prioriteres framfor kapasitetsutvidelser på vei. Derfor krever vi midtrekkverk på hele strekningen Kolomoen-Lillehammer, dobbeltsporet jernbane til Lillehammer og bedre kollektivtransport for øvrig.
Øyvind Aukrust
Nestleder, Hedmark Natur og Ungdom
Lars Mæhlum,
Naturvernforbundet i Hedmark
fredag 1. mai 2009
Oljealderen er over, framtida må gå på skinner!
(Litt jernbane-historie, om samferdsel i framtida, og eit forsøk på å nyansere den debatten nokon trur handlar om "tog mot bil". )
Under overskrifta «Veg vs. Jernbane» (30.april) peiker Tor Ødegården på at samferdselsdebatten i Norge ofte er unyansert, og at avisene kunne setje ljos på han frå fleire kantar. Han har rett. Dersom målet med debatten er å kome fram til dei beste løysingane for samferdsel (med tanke for både samfunnsutvikling, tryggleik og miljø), må fakta på bordet. Vi har pådratt oss eit dårleg vegnett, seier Ødegården – med ein dårleg geografisk profil. Eg er einig i det siste, og meiner at vi bør sikre dei farlege vegane med t.d. midtdelar (i store vegar som E6), og gjerne gang- og sykkelveg ved sidan av. Mjuke løysingar, som – i motsetnad til 4-felts veg – kan gi trivsel i distrikta, spare oss for tapte menneskeliv, samt redusere klimagassutsleppa frå vegane.
Jernbanen er nok likevel den sektoren som har vore verst forsømd dei siste femti åra. Gjennom fyrste halvdel av 1900-talet vart Dovrebanen, Sørlandsbanen og ei rekke kortare strekningar bygde. Dei batt landet saman, by med bygd. Bergensbanen som sto ferdig i 1909 kosta visst eit heilt statsbudsjett! Eit storslått slag for samfunnsbygginga – det var den gong staten hadde råd til å tenkje langsiktig. Men etter at jernbanen kom til Bodø i 1962 var det stopp. Oljen strøymde inn og smurde statskassa, nordmenn vart rike – og ein tok til å tenkje bedriftsøkonomi framfor samfunnsøkonomi. Jernbanen vart gløymd...
Idag vassar vi i oljepengar, men investerer dei heller i skitne verksemder i utlandet enn å investere dei i langvarig infrastruktur her heime. Samstundes møter verda større utfordringar. Klimaendringane trugar med nedsmelting av brear og pol-is; i Nord-Canada bryt jegerar gjennom isen der dei har gått på jakt i hundrar av år. Landet vårt gir kraftige bidrag til klimaendringane, mest gjennom oljeindustrien (1/3 av utsleppa) og vegtrafikken (omlag ¼ av utsleppa). Vil vi framleis ha tryggleik og samfunnsutvikling i lokalsamfunnet og globalt? Da må vi satse på jernbanen igjen. Det har aldri vore prat om «veg eller jernbane», men meir av transporten må flyttast frå fly og veg til moderne jernbane. Oljen vart tatt opp og mesteparten brent på eit par generasjonar. Vi som veks opp i dag, ser behovet for å byggje landet langsiktig, slik som med Bergensbanen for nøyaktig 100 år sidan. Eit fyrste steg kan vere å leggje bort planane om 4-felts E6, og heller byggje midtdelarar og jernbane.
Irja Frydenlund, Vågå,
Oppland Natur og Ungdom.
Under overskrifta «Veg vs. Jernbane» (30.april) peiker Tor Ødegården på at samferdselsdebatten i Norge ofte er unyansert, og at avisene kunne setje ljos på han frå fleire kantar. Han har rett. Dersom målet med debatten er å kome fram til dei beste løysingane for samferdsel (med tanke for både samfunnsutvikling, tryggleik og miljø), må fakta på bordet. Vi har pådratt oss eit dårleg vegnett, seier Ødegården – med ein dårleg geografisk profil. Eg er einig i det siste, og meiner at vi bør sikre dei farlege vegane med t.d. midtdelar (i store vegar som E6), og gjerne gang- og sykkelveg ved sidan av. Mjuke løysingar, som – i motsetnad til 4-felts veg – kan gi trivsel i distrikta, spare oss for tapte menneskeliv, samt redusere klimagassutsleppa frå vegane.
Jernbanen er nok likevel den sektoren som har vore verst forsømd dei siste femti åra. Gjennom fyrste halvdel av 1900-talet vart Dovrebanen, Sørlandsbanen og ei rekke kortare strekningar bygde. Dei batt landet saman, by med bygd. Bergensbanen som sto ferdig i 1909 kosta visst eit heilt statsbudsjett! Eit storslått slag for samfunnsbygginga – det var den gong staten hadde råd til å tenkje langsiktig. Men etter at jernbanen kom til Bodø i 1962 var det stopp. Oljen strøymde inn og smurde statskassa, nordmenn vart rike – og ein tok til å tenkje bedriftsøkonomi framfor samfunnsøkonomi. Jernbanen vart gløymd...
Idag vassar vi i oljepengar, men investerer dei heller i skitne verksemder i utlandet enn å investere dei i langvarig infrastruktur her heime. Samstundes møter verda større utfordringar. Klimaendringane trugar med nedsmelting av brear og pol-is; i Nord-Canada bryt jegerar gjennom isen der dei har gått på jakt i hundrar av år. Landet vårt gir kraftige bidrag til klimaendringane, mest gjennom oljeindustrien (1/3 av utsleppa) og vegtrafikken (omlag ¼ av utsleppa). Vil vi framleis ha tryggleik og samfunnsutvikling i lokalsamfunnet og globalt? Da må vi satse på jernbanen igjen. Det har aldri vore prat om «veg eller jernbane», men meir av transporten må flyttast frå fly og veg til moderne jernbane. Oljen vart tatt opp og mesteparten brent på eit par generasjonar. Vi som veks opp i dag, ser behovet for å byggje landet langsiktig, slik som med Bergensbanen for nøyaktig 100 år sidan. Eit fyrste steg kan vere å leggje bort planane om 4-felts E6, og heller byggje midtdelarar og jernbane.
Irja Frydenlund, Vågå,
Oppland Natur og Ungdom.
tirsdag 28. april 2009
Program
Seminar om energi 1.-2.mai Fredag
12.00 1.mai-tog
Samle underskrifter etter toget
16.00 Velkomst og leking
16.15 Middag
17.30 Foredrag med Pernille om energi
Energipåfyll: Frukt
18.10 Foredrag med Pernille om oljefyr
19.00 Foredrag med Ingeborg om strategilegging
19.45 Balanser hjertechakraet ditt: Verv en venn <3
20.00 Kveldsmat
20.30 Film (Happy Feet?)
Spill, t-skjorte- og buttonsverksted (ta gjerne med egen t-skjorte til å trykke på)
Østlig eventyrstund med Knut
Lørdag
08.00 Yoga
09.00 Frokost
10.00 Frigjør energiene dine: natursti
Energipåfyll: Frukt, kaffe, te og vann
11.30 La energiene flyte: lokallagenes time
12.30 Foredrag med Vågard om Lofoten og Vesterålen
13.30 Lønsj
14.15 Foredrag med Silje om bioenergi
15.15 Evaluering og avslutning – hvor går veien videre?
søndag 26. april 2009
Program
Seminar om energi 1.-3.mai
Fredag
12.00 1.mai-tog
Samle underskrifter etter toget
Frukt og sånt på Ottestad Ungdomsskole
17.00 Middag
18.00 Velkomst+verveshow
19.00 Foredrag med Bente om LoVe?
21.00 Film
Eventyrstund med Knut Kippersund Nesdal
Lørdag
08.00 Yoga
09.00 Frokost
10.00 Foredrag med Pernille om oljefyr
11.00 Frigjør energiene dine: Sport/leking
13.00 Lønsj
14.00 Foredrag med Silje Lundberg om energi
16.00 Middag
17.00 Foredrag med Silje Lundberg om bioenergi?
18.00 Natursti
19.30 Foredrag med Ingeborg Fossestøl om strategi
20.30 La energiene flyte: lokallagenes time
22.00 Konsert?
Kveldsmat
Søndag
08.30 Yoga
09.30 Frokost
10.30 Verksted
12.00 Veien videre
Fredag
12.00 1.mai-tog
Samle underskrifter etter toget
Frukt og sånt på Ottestad Ungdomsskole
17.00 Middag
18.00 Velkomst+verveshow
19.00 Foredrag med Bente om LoVe?
21.00 Film
Eventyrstund med Knut Kippersund Nesdal
Lørdag
08.00 Yoga
09.00 Frokost
10.00 Foredrag med Pernille om oljefyr
11.00 Frigjør energiene dine: Sport/leking
13.00 Lønsj
14.00 Foredrag med Silje Lundberg om energi
16.00 Middag
17.00 Foredrag med Silje Lundberg om bioenergi?
18.00 Natursti
19.30 Foredrag med Ingeborg Fossestøl om strategi
20.30 La energiene flyte: lokallagenes time
22.00 Konsert?
Kveldsmat
Søndag
08.30 Yoga
09.30 Frokost
10.30 Verksted
12.00 Veien videre
søndag 29. mars 2009
Seminar om energi 1.-3. mai
1. programutkast
Fredag
12.00 1.mai-tog
Frukt og sånt
17.00 Middag
18.00 Velkomst+verveshow
21.00 Film
Eventyrstund med Knut Kippersund Nesdal
Lørdag
08.00 Yoga
09.00 Frokost
10.00 Foredrag
11.00 Sport/leking
13.00 Lønsj
14.00 Foredrag
16.00 Lokallagenes time
17.00 Middag
18.00 Natursti
19.30 Foredrag
21.00 Konsert
Søndag
08.30 Yoga
09.30 Frokost
11.00 Veien videre
Fredag
12.00 1.mai-tog
Frukt og sånt
17.00 Middag
18.00 Velkomst+verveshow
21.00 Film
Eventyrstund med Knut Kippersund Nesdal
Lørdag
08.00 Yoga
09.00 Frokost
10.00 Foredrag
11.00 Sport/leking
13.00 Lønsj
14.00 Foredrag
16.00 Lokallagenes time
17.00 Middag
18.00 Natursti
19.30 Foredrag
21.00 Konsert
Søndag
08.30 Yoga
09.30 Frokost
11.00 Veien videre
fredag 20. mars 2009
- Toget vil fortsatt tape mot bilen
Artikkel i Hamar Dagblad om Hedmark NUs syn på Nasjonal Transportplan.
http://hamar-dagblad.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090319/HDNYHETER/712941134/1135
http://hamar-dagblad.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090319/HDNYHETER/712941134/1135
onsdag 18. mars 2009
Bygg dobbeltspor nå!
Verdens totale klimagassutslipp må kuttes med opp mot 85 % innen 2050 for å unngå en global temperaturøkning på over to grader, i følge FNs klimapanel. Transportsektoren står for en tredjedel av Norges klimagassutslipp. I Norge må vi ta ansvar for å kutte våre egne utslipp – og riktig sted å starte er i transportsektoren.
En utvidelse til dobbeltspor fra Lillehammer til Oslo vil føre til at mye forurensende person- og godstrafikk på veien kan overføres til jernbanen. Togtilbudet i området vil bli mer attraktivt, med flere og mer punktlige avganger, kortere reisetid og større kapasitet.
Folk i Hedmark ønsker en god jernbane. Over 150 hedmarkinger har lagt ned ei symbolsk skinne for å få dobbeltspor fra Lillehammer til Oslo inn i Nasjonal Transportplan. Dette viser at det fins et sterkt folkelig engasjement.
Men folk kan ikke bygge banen selv – det er opp til deg å få norsk jernbane på rett spor – på dobbeltspor!
Hilsen Hedmark Natur og Ungdom
og alle hedmarkingene som bygde for dobbeltspor
tirsdag 17. mars 2009
Natur og Ungdom aksjonerer
Pressemelding sendt til Hamar Dagblad
Natur og Ungdom aksjonerer
Natur og Ungdom aksjonerte fredag 13. mars i regjeringskvartalet, i forbindelse med fremleggingen av Nasjonal Transportplan 2010-2019.
Representanter fra fylkeslagene på Østlandet satt i et dommerpanel, og ga poeng til togsatsningen i sine fylker. Hedmark fikk fem av ti mulige poeng.
- Togtilbudet blir betydelig bedre, men vi er skuffet over at det ikke bygges sammenhengende dobbeltspor til Lillehammer. At det åpnes for videre utbygging av firefelts E6 viser at regjeringen ikke tar klimaendringene på alvor og at de ikke prioriterer miljøvennlig transport: Toget vil fortsatt tape i konkurranse med bilen, sier Øyvind Aukrust, nestleder i Hedmark NU.
Til tross for satsning på tog, stiger fortsatt klimagassutslippene. Utifra utslippsmålene for prosjektene og tall for ventet trafikkvekst har Natur og Ungdom regnet ut at vi i beste fall vil få en økning i utslippene fra samferdselssektoren på 8,7 prosent – i verste fall på 21,4 prosent nasjonalt.
Natur og Ungdom mener norsk samferdselspolitikk har to viktige utfordringer å løse: De høye klimagassutslippene og det høye antallet drepte og skadde på veiene. Disse utfordringene mener de best kan løses med midtrekkverk, utbedret sideterreng og forbikjøringsfelt. SINTEF skriver i en rapport fra 2004: «Det vi kan si med størst sikkerhet er at en vei med midtrekkverk har betydelig høyere sikkerhetsstandard enn en vei uten midtrekkverk». Videre står det at antall felt «synes å ha mindre betydning for trafikksikkerheten».
- Med midtrekkverk unngås de store naturinngrepene som vil følge med en firefelts vei, og det tilrettelegges ikke for mer forurensende bilkjøring. At firefelts vei er sikrest er en underlig myte: Med midtdeler, som både er billigere og går raskere å bygge, kan man sikre flere strekninger og redde flere liv på kortere tid, sier Øyvind Aukrust.
Natur og Ungdom aksjonerer
Natur og Ungdom aksjonerte fredag 13. mars i regjeringskvartalet, i forbindelse med fremleggingen av Nasjonal Transportplan 2010-2019.
Representanter fra fylkeslagene på Østlandet satt i et dommerpanel, og ga poeng til togsatsningen i sine fylker. Hedmark fikk fem av ti mulige poeng.
- Togtilbudet blir betydelig bedre, men vi er skuffet over at det ikke bygges sammenhengende dobbeltspor til Lillehammer. At det åpnes for videre utbygging av firefelts E6 viser at regjeringen ikke tar klimaendringene på alvor og at de ikke prioriterer miljøvennlig transport: Toget vil fortsatt tape i konkurranse med bilen, sier Øyvind Aukrust, nestleder i Hedmark NU.
Til tross for satsning på tog, stiger fortsatt klimagassutslippene. Utifra utslippsmålene for prosjektene og tall for ventet trafikkvekst har Natur og Ungdom regnet ut at vi i beste fall vil få en økning i utslippene fra samferdselssektoren på 8,7 prosent – i verste fall på 21,4 prosent nasjonalt.
Natur og Ungdom mener norsk samferdselspolitikk har to viktige utfordringer å løse: De høye klimagassutslippene og det høye antallet drepte og skadde på veiene. Disse utfordringene mener de best kan løses med midtrekkverk, utbedret sideterreng og forbikjøringsfelt. SINTEF skriver i en rapport fra 2004: «Det vi kan si med størst sikkerhet er at en vei med midtrekkverk har betydelig høyere sikkerhetsstandard enn en vei uten midtrekkverk». Videre står det at antall felt «synes å ha mindre betydning for trafikksikkerheten».
- Med midtrekkverk unngås de store naturinngrepene som vil følge med en firefelts vei, og det tilrettelegges ikke for mer forurensende bilkjøring. At firefelts vei er sikrest er en underlig myte: Med midtdeler, som både er billigere og går raskere å bygge, kan man sikre flere strekninger og redde flere liv på kortere tid, sier Øyvind Aukrust.
Faktafeil om firefelts E6
Om trafikksikkerhet og miljø. Innlegg på trykk i HA 13. mars 2009:
Faktafeil om firefelts E6
Tirsdag 10. mars fremstiller HA, under overskriften «Snart skjebnedag for Norges blodigste veg», firefelts E6 som et sikkerhetstiltak. Det som kan redde liv er ikke flere felt, men midtdeler, og dette burde journalisten visst.
SINTEF skriver i en rapport fra 2004: «Det vi kan si med størst sikkerhet er at en vei med midtrekkverk har betydelig høyere sikkerhetsstandard enn en vei uten midtrekkverk» Videre står det at antall felt «synes å ha mindre betydning for trafikksikkerheten». I 2001 satte Statens Vegvesen ned en ulykkesanalysegruppe, som skulle utrede mulige sikkerhetsløsninger for strekningen Jessheim-Lillehammer. Denne gruppen foreslo bedre utforming av sideterrenget for å berge liv ved utforkjøringer, og midtrekkverk for å unngå møteulykker. Firefelts vei ble ikke nevnt.
Natur og Ungdom mener norsk samferdselspolitikk har to viktige utfordringer å løse: De høye klimagassutslippene og det høye antallet drepte og skadde på norske veier. Derfor mener vi at det umiddelbart bør bygges midtdeler, veiskuldre og forbikjøringsfelt. Med en slik løsning unngås de store naturinngrepene som vil følge med firefelts vei, og det tilrettelegges ikke for mer forurensende bilkjøring. Pengene som spares bør brukes til dobbeltspor på jernbanen, da tog er den sikreste og mest miljøvennlige transportformen.
Øyvind Aukrust
Nestleder i Hedmark Natur og Ungdom
Faktafeil om firefelts E6
Tirsdag 10. mars fremstiller HA, under overskriften «Snart skjebnedag for Norges blodigste veg», firefelts E6 som et sikkerhetstiltak. Det som kan redde liv er ikke flere felt, men midtdeler, og dette burde journalisten visst.
SINTEF skriver i en rapport fra 2004: «Det vi kan si med størst sikkerhet er at en vei med midtrekkverk har betydelig høyere sikkerhetsstandard enn en vei uten midtrekkverk» Videre står det at antall felt «synes å ha mindre betydning for trafikksikkerheten». I 2001 satte Statens Vegvesen ned en ulykkesanalysegruppe, som skulle utrede mulige sikkerhetsløsninger for strekningen Jessheim-Lillehammer. Denne gruppen foreslo bedre utforming av sideterrenget for å berge liv ved utforkjøringer, og midtrekkverk for å unngå møteulykker. Firefelts vei ble ikke nevnt.
Natur og Ungdom mener norsk samferdselspolitikk har to viktige utfordringer å løse: De høye klimagassutslippene og det høye antallet drepte og skadde på norske veier. Derfor mener vi at det umiddelbart bør bygges midtdeler, veiskuldre og forbikjøringsfelt. Med en slik løsning unngås de store naturinngrepene som vil følge med firefelts vei, og det tilrettelegges ikke for mer forurensende bilkjøring. Pengene som spares bør brukes til dobbeltspor på jernbanen, da tog er den sikreste og mest miljøvennlige transportformen.
Øyvind Aukrust
Nestleder i Hedmark Natur og Ungdom
Miljø og land, hand i hand
Om togsatsinga her i landet. Innlegg på trykk i GD mars 2009:
MILJØ OG LAND, HAND I HAND
Samferdselsminister Liv Signe Navarsete vedgjekk denne veka at vedlikehald av infrastrukturen har vore forsømt i Noreg dei siste 30 åra. Ho plasserer skulda der ho høyrer heime: På hyper-utvinninga av norsk olje. Rusa på pengar, olje og gass, har vi gløymt at langsiktig samfunnsøkonomisk utvikling er fullstendig avhengig av ein solid utbygd infrastruktur. Regjeringa har tredobla satsinga på jarnbanen, likevel strevar toget i bakleksa. Som Torstein Rudihagen og jarnbanearbeidarar på Hamar påpeiker i Klassekampen tysdag 3. mars, er privatisering ein del av problemet. - Vi har svært gode fagfolk her på Mitrans, som kan utføre så og si alt vedlikehold og ombyggingsarbeid innenfor jernbanesektoren. For alle anbudene vi taper må vi kutte i verkstedsvirksomheten. Kutt i staben betyr at vi mister svært verdifull verkstedkompetanse. Frustrasjonen hjå fagforeiningsleiar Magne Høsveen og dei andre jarnbanearbeidarane på Hamar er lett å forstå. Det er på høg tid å heve fana for den offentlege jarnbanen.
Snart kjem Nasjonal Transportplan for dei komande 10 åra. Jarnbanen ser ut til å få eit visst etterlengta lyft. Byggestart for dobbeltspor frå Eidsvoll til Hamar blir framskunda til 2012, slik at dobbeltsporet blir lagt samstundes med firefelts E6. Altså ei grøn satsing for framtida - parallelt med ein monster-E6 som vil gi stadig meir livsfarleg trailer-trafikk, og stadig større klimagassutslepp. Oppland Natur og Ungdom er glad for kvar ein sårt tiltrengt jernbanemeter, men er kritiske til at E6 vil gjere dei positive følgjene av jarnbanesatsinga, mindre. Distriktet vårt treng eit togtilbod innan person- og godstrafikk med forsprang på den trafikkfarlege og klimafiendtlege vegen. Mange av oss er også opprørte over at store, verdifulle jordbruksareal blir lagt under asfalt. Vi treng den matjorda vi har, ho kan vanskeleg erstattast. Vi etterlyser at fleire frå distriktet hever stemma og krev dobbeltspor, godsterminalar og lyntog gjennom Gudbrandsdalen!
Opplendingar flest, arbeidsplassar, pendlarar, ungdom og eldre, turisme og anna næringsliv – fleirtalet av oss vil tene på utbygging av jarnbanen. Oppland kan gå frå å vere fylket med dei høgste dødstala på vegane, til å bli det store jernbane-fylket i landet. Ein vinn-vinn-vinn-vinn-situasjon, der klimaet og miljøet blir den gladaste vinnaren av alle! Nok eit døme på at god miljøpolitikk og god distriktspolitikk er to sider av same sak.
Irja Frydenlund,
Nestleiar Oppland Natur og Ungdom.
MILJØ OG LAND, HAND I HAND
Samferdselsminister Liv Signe Navarsete vedgjekk denne veka at vedlikehald av infrastrukturen har vore forsømt i Noreg dei siste 30 åra. Ho plasserer skulda der ho høyrer heime: På hyper-utvinninga av norsk olje. Rusa på pengar, olje og gass, har vi gløymt at langsiktig samfunnsøkonomisk utvikling er fullstendig avhengig av ein solid utbygd infrastruktur. Regjeringa har tredobla satsinga på jarnbanen, likevel strevar toget i bakleksa. Som Torstein Rudihagen og jarnbanearbeidarar på Hamar påpeiker i Klassekampen tysdag 3. mars, er privatisering ein del av problemet. - Vi har svært gode fagfolk her på Mitrans, som kan utføre så og si alt vedlikehold og ombyggingsarbeid innenfor jernbanesektoren. For alle anbudene vi taper må vi kutte i verkstedsvirksomheten. Kutt i staben betyr at vi mister svært verdifull verkstedkompetanse. Frustrasjonen hjå fagforeiningsleiar Magne Høsveen og dei andre jarnbanearbeidarane på Hamar er lett å forstå. Det er på høg tid å heve fana for den offentlege jarnbanen.
Snart kjem Nasjonal Transportplan for dei komande 10 åra. Jarnbanen ser ut til å få eit visst etterlengta lyft. Byggestart for dobbeltspor frå Eidsvoll til Hamar blir framskunda til 2012, slik at dobbeltsporet blir lagt samstundes med firefelts E6. Altså ei grøn satsing for framtida - parallelt med ein monster-E6 som vil gi stadig meir livsfarleg trailer-trafikk, og stadig større klimagassutslepp. Oppland Natur og Ungdom er glad for kvar ein sårt tiltrengt jernbanemeter, men er kritiske til at E6 vil gjere dei positive følgjene av jarnbanesatsinga, mindre. Distriktet vårt treng eit togtilbod innan person- og godstrafikk med forsprang på den trafikkfarlege og klimafiendtlege vegen. Mange av oss er også opprørte over at store, verdifulle jordbruksareal blir lagt under asfalt. Vi treng den matjorda vi har, ho kan vanskeleg erstattast. Vi etterlyser at fleire frå distriktet hever stemma og krev dobbeltspor, godsterminalar og lyntog gjennom Gudbrandsdalen!
Opplendingar flest, arbeidsplassar, pendlarar, ungdom og eldre, turisme og anna næringsliv – fleirtalet av oss vil tene på utbygging av jarnbanen. Oppland kan gå frå å vere fylket med dei høgste dødstala på vegane, til å bli det store jernbane-fylket i landet. Ein vinn-vinn-vinn-vinn-situasjon, der klimaet og miljøet blir den gladaste vinnaren av alle! Nok eit døme på at god miljøpolitikk og god distriktspolitikk er to sider av same sak.
Irja Frydenlund,
Nestleiar Oppland Natur og Ungdom.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)