I morgen, den 07.02.10, kommer den internasjonalt kjente indianerhøvdingen George Poitras til Elverum! Der skal han holde et foredrag om sin kamp mot den skitne sandoljeutvinningen i Canada. Arrangementet blir holdt på Elverum Videregående skole kl 19:00. Håper å se mange der. Husk å informere venner, bekjente og slektninger om dette foredraget! Jeg tror det blir spennende og lærerikt.
Linda S. Røyrås
Hedmark NU
lørdag 6. februar 2010
onsdag 23. september 2009
Vi har valet nå: Stopp klimaendringane!
«Kva ville miljøet ha stemt?» spurde vi før valet. Vi håpa på ein valkamp der miljø og klima var det viktigaste. Alle partia (unntatt Frp) har slått fast at dei menneskeskapte klimaendringane er den største utfordringa vi står ovanfor idag. Klimaendringane tek livet av menneske og dyr kvar einaste dag, ved at matjord og leveområde blir tørrlagt eller lagt under vatn. Det nye Stortinget – og alle vi andre - har ein jobb framfor oss, dersom vi skal hindre at temperaturen stiger med meir enn 2 grader. Dette er den absolutte grensa for kva mange økosystem og opp til 30% av alle artane på kloden kan tåle. For å nå 2-grader-målet må dei rike landa kutte utsleppa med 40% det neste tiåret. Det betyr at vi må sette alle klutar til, lokalt, nasjonalt og internasjonalt!
Internasjonalt: I desember samlast regjeringar frå heile verda i København. I løpet av to veker skal dei kome fram til ei forpliktande for kutt i verdas samla utslepp. Dette er den viktigaste avtala i vår tid. Utfallet blir avgjerande om vi skal klare å stoppe klimaendringane før dei er ute av kontroll.
Nasjonalt: Noreg har pengane, kunnskapen og teknologien som skal til for å vise vegen til eit klimanøytralt samfunn som samstundes er eit godt samfunn for folk å bu i. Vala Stortinget tek dei komande fire åra, avgjer om Noreg skal kome seg ut av oljeavhengigheita og gå frå å vere ein storeksportør av klimaforureining til eit føregangsland for fornybar energi og miljøvenleg teknologi.
Lokalt: Ifølgje Klimaforliket til det førre Stortinget, skal Oppland og Hedmark kutte CO2-utsleppa med 1,3 millionar tonn. Her gjeld det å sjå moglegheitene for landbruket, produksjon av bioenergi og utvikling av miljøvenleg industri!
Ei utfordring som få politikarar har tatt innover seg enda, er at samferdsla gjennom Gudbrandsdalen må leggast om. 2- og 3-felts vegar med midtrekkverk, kombinert med overføring av tung trafikk frå veg til jernbane, er ei løysing som tek vare på klima, matjord og menneskeliv i trafikken. Vidare 4-felts utbygging vil derimot auke trafikken og klimagassutsleppa. 4-felts E6 vil hindre oss i å oppfylle nasjonale og internasjonale forpliktingar innanfor både klima og jordvern.
Dette er dei viktigaste utfordringane vi står ovanfor. Alle kan gjere sitt for å stoppe klimaendringane. Du kan gjere ein klimainnsats i heimen og på arbeidsplassen. Du kan vise interesse for klimaplanen i kommunen, og du kan krevje eit betre kollektivtransport-tilbod der du bur. Regjeringa eller Klimakonferansen i København kjem ikkje til å redde oss, utan at vi sjølve pressar på for forandring.
Personar, program eller parti betyr ikkje stort for miljøet. Det er politikken som blir ført idag som kjem til å avgjere om etterkomarane våre kan leve på ein trygg planet med stabilt klima og matforsyning. Kva vil du gjere for å stoppe klimaendringane?
Irja Frydenlund
Oppland Natur og Ungdom
Internasjonalt: I desember samlast regjeringar frå heile verda i København. I løpet av to veker skal dei kome fram til ei forpliktande for kutt i verdas samla utslepp. Dette er den viktigaste avtala i vår tid. Utfallet blir avgjerande om vi skal klare å stoppe klimaendringane før dei er ute av kontroll.
Nasjonalt: Noreg har pengane, kunnskapen og teknologien som skal til for å vise vegen til eit klimanøytralt samfunn som samstundes er eit godt samfunn for folk å bu i. Vala Stortinget tek dei komande fire åra, avgjer om Noreg skal kome seg ut av oljeavhengigheita og gå frå å vere ein storeksportør av klimaforureining til eit føregangsland for fornybar energi og miljøvenleg teknologi.
Lokalt: Ifølgje Klimaforliket til det førre Stortinget, skal Oppland og Hedmark kutte CO2-utsleppa med 1,3 millionar tonn. Her gjeld det å sjå moglegheitene for landbruket, produksjon av bioenergi og utvikling av miljøvenleg industri!
Ei utfordring som få politikarar har tatt innover seg enda, er at samferdsla gjennom Gudbrandsdalen må leggast om. 2- og 3-felts vegar med midtrekkverk, kombinert med overføring av tung trafikk frå veg til jernbane, er ei løysing som tek vare på klima, matjord og menneskeliv i trafikken. Vidare 4-felts utbygging vil derimot auke trafikken og klimagassutsleppa. 4-felts E6 vil hindre oss i å oppfylle nasjonale og internasjonale forpliktingar innanfor både klima og jordvern.
Dette er dei viktigaste utfordringane vi står ovanfor. Alle kan gjere sitt for å stoppe klimaendringane. Du kan gjere ein klimainnsats i heimen og på arbeidsplassen. Du kan vise interesse for klimaplanen i kommunen, og du kan krevje eit betre kollektivtransport-tilbod der du bur. Regjeringa eller Klimakonferansen i København kjem ikkje til å redde oss, utan at vi sjølve pressar på for forandring.
Personar, program eller parti betyr ikkje stort for miljøet. Det er politikken som blir ført idag som kjem til å avgjere om etterkomarane våre kan leve på ein trygg planet med stabilt klima og matforsyning. Kva vil du gjere for å stoppe klimaendringane?
Irja Frydenlund
Oppland Natur og Ungdom
tirsdag 8. september 2009
Siv Tørudbakken villeder om E6
Innlegg på trykk i HA lørdag 5. september.
I HA 27. august uttaler fylkesrådsleder Siv Tørudbakken (Ap) at den viktigste grunnen til å bygge firefelts E6 gjennom Stange, Hamar og Ringsaker er trafikksikkerhet. Det som redder liv er ikke ikke flere felt, men midtrekkverk, og det bør Tørudbakken vite.
Med en slik løsning kan man sikre langt mer veg på kortere tid. Frontkollisjoner hindres effektivt, det tilrettelegges ikke for økt trafikk, og dermed øker heller ikke antallet potensielle ulykker.
Trafikksikkerhet
SINTEF skriver i en rapport fra 2004: «Det vi kan si med størst sikkerhet er at en veg med midtrekkverk har betydelig høyere sikkerhetsstandard enn en veg uten midtrekkverk». Videre står det at antall felt «synes å ha mindre betydning for trafikksikkerheten». I Trygg Trafikks høringsuttalelse til Nasjonal Transportplan omtales valg av firefelts veg framfor midtrekkverk med forbikjøringsfelt som et rent framkommelighetstiltak.
Ifølge samme høringsuttalelse tilfredsstiller 1100 km av dagens vegnett i dag ikke Vegnormalens minstekrav for å hindre møteulykker, og ved de foreslåtte bevilgningene i Nasjonal Transportplan vil det i 2019 gjenstå 550 km uten nødvendig sikring. Logisk sett er altså det tragiske tallet på drepte et argument for så raskt som mulig å skille kjøreretningene med midtrekkverk, og for utjevning av sideterrenget, forbikjøringsfelt og moderat fartsgrense – ikke for en langsom og ekstremt kostbar utbygging av firefelts veger.
Miljø
Den andre hovedutfordringen i norsk samferdselspolitikk er miljøbelastningen vegtrafikken medfører.
Ifølge FNs klimapanel må verdens utslipp av klimagasser reduseres med opp mot 85 prosent innen 2050 hvis de verste klimaendringene skal unngås. Kuttene må begynne nå, og rike land som Norge har et særlig ansvar. Vegtrafikken står for en femtedel av Norges klimagassutslipp, og denne sektorens klimagassutslipp har økt med 34 prosent fra 1990 til 2008.
Stadig større veger truer også både biologisk mangfold og matproduksjon. Fylkesmannens miljøvernavdeling har frarådet å utvide vegen der den ligger i dag, gjennom Åkersvika naturreservat. Alternativet, å flytte traseen, vil legge beslag på store mengder dyrkbar jord.
Vikarierende argument?
Hvis Siv Tørudbakken kjenner til dokumentasjon som tyder på at firefelts E6, innenfor realistiske økonomiske rammer, kan redde flere liv enn om eksisterende veg utbedres med midtrekkverk, vil vi sette stor pris på å få et svar. Hvis ikke er det vanskelig å se hvordan hun ikke enten må ha satt seg utilgivelig dårlig inn i saken, eller bruker fryktelige ulykker som vikarierende argument for å øke trafikkapasiteten.
Øyvind Aukrust
Nestleder
Oppland Natur og Ungdom
Lars Mæhlum
Naturvernforbundet i Hedmark
onsdag 19. august 2009
Med miljøet - mot oljeboring!
Med miljøet, mot oljeboring!
«Vi må forlate olja før olja forlet oss». Nei, det er ingen miljøvernaktivist eg siterer her – det er sjeføkonom i Det internasjonale Energibyrået (IEA), Faith Birol. IEA har lagt fram nye studiar som viser at produksjonstoppen for olje kjem om berre 10 år. Den billege oljealderen er over, og jammen var det fort opp! No går det mot slutten, og verda risikerer ei energikrise dersom vi ikkje snur om og satsar på fornybar energi. Frå 2015 må klimagassutsleppa i verda peike nedover viss vi vil ha eit leveleg klima også i framtida. Difor må energisparing og satsing på rein, fornybar energi få høgaste prioritet framover.
Stikk i strid med denne framgangsmåten for å redde klimaet på kloden, står planane for oljeutvinning utanfor Lofoten og Vesterålen. I tillegg til å leggje til rette for auka norske klimagassutslepp i mange tiår, kjem risikoen for oljeutslepp i desse ekstremt sårbare havområda. Utanfor Lofoten gyter verdas siste store torskestamme. Her lever truga fugl og pattedyr, og her har kystfiskarflåten hausta av havet sine fornybare ressursar i mange tusen år. Nord-Norge må få behalde dei fornybare ressursane og utvikle dei, inkludert energi frå vind og bølgekraft. Ei ny meiningsmåling NRK har gjort viser eit klart fleirtal mot oljeboring i Lofoten, og at motstanden er størst i Nord-Norge. Ein stad går grensa sjølv for den norske oljeindustri, og den grensa går ved Lofoten og Vesterålen!
Stortinget vi snart skal velje, avgjer om Lofoten skal vernast eller ikkje. Ei stemme til miljøet er ei stemme til eit parti som har sagt klart nei til oljeboring i matfatet. Natur og Ungdom frårår difor å stemme Ap, Høgre eller Frp. Miljøet treng stemmene våre!
Irja Frydenlund,
leiar Oppland Natur og Ungdom.
«Vi må forlate olja før olja forlet oss». Nei, det er ingen miljøvernaktivist eg siterer her – det er sjeføkonom i Det internasjonale Energibyrået (IEA), Faith Birol. IEA har lagt fram nye studiar som viser at produksjonstoppen for olje kjem om berre 10 år. Den billege oljealderen er over, og jammen var det fort opp! No går det mot slutten, og verda risikerer ei energikrise dersom vi ikkje snur om og satsar på fornybar energi. Frå 2015 må klimagassutsleppa i verda peike nedover viss vi vil ha eit leveleg klima også i framtida. Difor må energisparing og satsing på rein, fornybar energi få høgaste prioritet framover.
Stikk i strid med denne framgangsmåten for å redde klimaet på kloden, står planane for oljeutvinning utanfor Lofoten og Vesterålen. I tillegg til å leggje til rette for auka norske klimagassutslepp i mange tiår, kjem risikoen for oljeutslepp i desse ekstremt sårbare havområda. Utanfor Lofoten gyter verdas siste store torskestamme. Her lever truga fugl og pattedyr, og her har kystfiskarflåten hausta av havet sine fornybare ressursar i mange tusen år. Nord-Norge må få behalde dei fornybare ressursane og utvikle dei, inkludert energi frå vind og bølgekraft. Ei ny meiningsmåling NRK har gjort viser eit klart fleirtal mot oljeboring i Lofoten, og at motstanden er størst i Nord-Norge. Ein stad går grensa sjølv for den norske oljeindustri, og den grensa går ved Lofoten og Vesterålen!
Stortinget vi snart skal velje, avgjer om Lofoten skal vernast eller ikkje. Ei stemme til miljøet er ei stemme til eit parti som har sagt klart nei til oljeboring i matfatet. Natur og Ungdom frårår difor å stemme Ap, Høgre eller Frp. Miljøet treng stemmene våre!
Irja Frydenlund,
leiar Oppland Natur og Ungdom.
søndag 21. juni 2009
Lofoten og Vesterålen uten olje- og gassvirksomhet!
Oljevirksomhet i nord er russisk rulett med miljøet. Å slippe oljeindustrien inn i havområdene utafor Lofoten og Vesterålen vil uunngåelig føre til store klimagassutslipp. Men det vil også innebære økt belastning på den rike naturen som finnes her, og som allerede lider under sterkt press.
Det er helt bak mål å tro at vi skal greie å kutte i utslipp og samtidig la en av de største utslippssynderne, oljeindustrien, bare kjøre på. Hvis Norge skal nå sine internasjonale klimaforpliktelser, er det helt nødvendig at politikerne setter grenser for oljeindustrien, og denne grensa går sør for Lofoten og Vesterålen!
Naturforholdene gjør oljevernberedskap vanskelig, og en ulykke vil få enorme konsekvenser for naturen i de sårbare nordlige havområdene. Her finnes en rik og verdifull natur, som dessverre er under press fra forurensing, skipstrafikk, overfiske og menneskeskapte klimaendringer. Bl.a. lever den siste gjenlevende store torskebestanden i verden her. Oljeboring utafor Lofoten og Vesterålen vil være enda en stein til byrden for et allerede utsatt økosystem.
For å begrense Norge klimagassutslipp og sikre fiskeriressursene og havmiljøet i nord må det opprettes petroleumsfrie områder i Lofoten og Vesterålen.
Aurora Furuseth, leder i Hedmark Natur og Ungdom
Det er helt bak mål å tro at vi skal greie å kutte i utslipp og samtidig la en av de største utslippssynderne, oljeindustrien, bare kjøre på. Hvis Norge skal nå sine internasjonale klimaforpliktelser, er det helt nødvendig at politikerne setter grenser for oljeindustrien, og denne grensa går sør for Lofoten og Vesterålen!
Naturforholdene gjør oljevernberedskap vanskelig, og en ulykke vil få enorme konsekvenser for naturen i de sårbare nordlige havområdene. Her finnes en rik og verdifull natur, som dessverre er under press fra forurensing, skipstrafikk, overfiske og menneskeskapte klimaendringer. Bl.a. lever den siste gjenlevende store torskebestanden i verden her. Oljeboring utafor Lofoten og Vesterålen vil være enda en stein til byrden for et allerede utsatt økosystem.
For å begrense Norge klimagassutslipp og sikre fiskeriressursene og havmiljøet i nord må det opprettes petroleumsfrie områder i Lofoten og Vesterålen.
Aurora Furuseth, leder i Hedmark Natur og Ungdom
fredag 19. juni 2009
Lokale klimatiltak, takk!
Tromsø 28. april: Verdas fremste klimaforskarar legg fram ny forsking som viser at sjølv dei verste scenarioa til FN sitt klimapanel er for forsiktige. Smeltinga av breane skjer 3 gongar raskare enn forventa, mellom anna fordi vassdammar oppå isen ikkje reflekterer solstrålane tilbake ut i lufta, men absorberer dei.
Oslo, 8. mai: Regjeringa opnar 21 nye boreområde for oljeindustrien, trass i at alle partia på Stortinget (unntatt Frp) slår fast i programma sine at klimaendringane er den største utfordringa vi står ovanfor.
GD 8.mai: E6-ordførarar i Hedmark og Oppland kranglar om kven som skal få mest pengar til å byggje størst vegar fortast mogleg.
Klimaendringane er farlege og vanskelege å berekne konsekvensane av. Det vi veit med sikkerheit, er at dersom vi ikkje tek til å senke utsleppa våre raskt og kraftig, vil dei menneskelege kostnadene bli ufattelege. Ras, jorderosjon og flaum som følgje av meir nedbør – vi i Gudbrandsdalen slepp billegare unna enn dei aller fleste. Kostnader og materielle skader er èin ting, verre er det at ein tredel av verdas dyre- og planteartar vil dø ut innan midten av hundreåret (da vil temperaturen ha auka med 2 grader frå før-industriell tid).
Det gode er at vi kan stoppe klimaendringane der – dersom vi kuttar utsleppa våre no. Når regjeringa sviktar, blir det enda viktigare at lokalpolitikarar går føre med å kutte utslepp lokalt. De har alt å vinne på å byrje i dag. Det artige er at dei beste klimatiltaka også vil gi positiv effekt på lokalmiljø, tryggleik og trivselen til innbyggjarane i kommunen. Her er tre forslag som kan og bør gjennomførast i kvar kommune i Gudbrandsdalen:
Legg bort dei store vegplanane og gå inn for sikring av eksisterande veg + opprusting av jernbanen. (Vil redde menneskeliv, dyrkbar matjord, og fjerne lokal forureining.)
planlegg lokalsamfunnet slik at folk slepp å reise så langt: ta vare på det lokale postkontoret, nærbutikken og grendeskulen, bygg bustader i sentrum. (Vil gi fleire arbeidsplassar og meir trivsel i små sentrum. Mindre bilkøyring er dessutan bra for helsa og miljøet.)
energieffektivisering + omlegging til miljøvenleg oppvarming i alle offentlege bygg. Her kan kommunen spare inn store summar på sikt, som kan brukast til andre tiltak for miljøet og folk flest.
Alle forslaga er samfunnsøkonomisk lønsame. Dei tener klimaet, lokalmiljøet og menneska som bur der. Dei vil dra folk og utvikling til distrikta. Noko å gå til val på, kanskje? Når vi ser oss attende om 10 år, vil det vere vanskeleg å forstå kvifor vi ikkje gjennomførte klimatiltaka med ein gong vi visste kvar planeten var på veg. Ventar vi lenger, må vi betale tilbake med skyhøge renter. Det er å dytte ansvaret frå seg. Bli med og stopp klimaendringane!
Irja Frydenlund,
Oppland Natur og Ungdom.
Oslo, 8. mai: Regjeringa opnar 21 nye boreområde for oljeindustrien, trass i at alle partia på Stortinget (unntatt Frp) slår fast i programma sine at klimaendringane er den største utfordringa vi står ovanfor.
GD 8.mai: E6-ordførarar i Hedmark og Oppland kranglar om kven som skal få mest pengar til å byggje størst vegar fortast mogleg.
Klimaendringane er farlege og vanskelege å berekne konsekvensane av. Det vi veit med sikkerheit, er at dersom vi ikkje tek til å senke utsleppa våre raskt og kraftig, vil dei menneskelege kostnadene bli ufattelege. Ras, jorderosjon og flaum som følgje av meir nedbør – vi i Gudbrandsdalen slepp billegare unna enn dei aller fleste. Kostnader og materielle skader er èin ting, verre er det at ein tredel av verdas dyre- og planteartar vil dø ut innan midten av hundreåret (da vil temperaturen ha auka med 2 grader frå før-industriell tid).
Det gode er at vi kan stoppe klimaendringane der – dersom vi kuttar utsleppa våre no. Når regjeringa sviktar, blir det enda viktigare at lokalpolitikarar går føre med å kutte utslepp lokalt. De har alt å vinne på å byrje i dag. Det artige er at dei beste klimatiltaka også vil gi positiv effekt på lokalmiljø, tryggleik og trivselen til innbyggjarane i kommunen. Her er tre forslag som kan og bør gjennomførast i kvar kommune i Gudbrandsdalen:
Legg bort dei store vegplanane og gå inn for sikring av eksisterande veg + opprusting av jernbanen. (Vil redde menneskeliv, dyrkbar matjord, og fjerne lokal forureining.)
planlegg lokalsamfunnet slik at folk slepp å reise så langt: ta vare på det lokale postkontoret, nærbutikken og grendeskulen, bygg bustader i sentrum. (Vil gi fleire arbeidsplassar og meir trivsel i små sentrum. Mindre bilkøyring er dessutan bra for helsa og miljøet.)
energieffektivisering + omlegging til miljøvenleg oppvarming i alle offentlege bygg. Her kan kommunen spare inn store summar på sikt, som kan brukast til andre tiltak for miljøet og folk flest.
Alle forslaga er samfunnsøkonomisk lønsame. Dei tener klimaet, lokalmiljøet og menneska som bur der. Dei vil dra folk og utvikling til distrikta. Noko å gå til val på, kanskje? Når vi ser oss attende om 10 år, vil det vere vanskeleg å forstå kvifor vi ikkje gjennomførte klimatiltaka med ein gong vi visste kvar planeten var på veg. Ventar vi lenger, må vi betale tilbake med skyhøge renter. Det er å dytte ansvaret frå seg. Bli med og stopp klimaendringane!
Irja Frydenlund,
Oppland Natur og Ungdom.
Oljealderen er over - framtida må gå på skinner!
Under overskrifta «Veg vs. Jernbane» (30.april) peiker Tor Ødegården på at samferdselsdebatten i Norge ofte er unyansert, og at avisene kunne setje ljos på han frå fleire kantar. Han har rett. Dersom målet med debatten er å kome fram til dei beste løysingane for samferdsel (med tanke for både samfunnsutvikling, tryggleik og miljø), må fakta på bordet. Vi har pådratt oss eit dårleg vegnett, seier Ødegården – med ein dårleg geografisk profil. Eg er einig i det siste, og meiner at vi bør sikre dei farlege vegane med t.d. midtdelar (i store vegar som E6), og gjerne gang- og sykkelveg ved sidan av. Mjuke løysingar, som – i motsetnad til 4-felts veg – kan gi trivsel i distrikta, spare oss for tapte menneskeliv, samt redusere klimagassutsleppa frå vegane.
Jernbanen er nok likevel den sektoren som har vore verst forsømd dei siste femti åra. Gjennom fyrste halvdel av 1900-talet vart Dovrebanen, Sørlandsbanen og ei rekke kortare strekningar bygde. Dei batt landet saman, by med bygd. Bergensbanen som sto ferdig i 1909 kosta visst eit heilt statsbudsjett! Eit storslått slag for samfunnsbygginga – det var den gong staten hadde råd til å tenkje langsiktig. Men etter at jernbanen kom til Bodø i 1962 var det stopp. Oljen strøymde inn og smurde statskassa, nordmenn vart rike – og ein tok til å tenkje bedriftsøkonomi framfor samfunnsøkonomi. Jernbanen vart gløymd...
Idag vassar vi i oljepengar, men investerer dei heller i skitne verksemder i utlandet enn å investere dei i langvarig infrastruktur her heime. Samstundes møter verda større utfordringar. Klimaendringane trugar med nedsmelting av brear og pol-is; i Nord-Canada bryt jegerar gjennom isen der dei har gått på jakt i hundrar av år. Landet vårt gir kraftige bidrag til klimaendringane, mest gjennom oljeindustrien (1/3 av utsleppa) og vegtrafikken (omlag ¼ av utsleppa). Vil vi framleis ha tryggleik og samfunnsutvikling i lokalsamfunnet og globalt? Da må vi satse på jernbanen igjen. Det har aldri vore prat om «veg eller jernbane», men meir av transporten må flyttast frå fly og veg til moderne jernbane. Oljen vart tatt opp og mesteparten brent på eit par generasjonar. Vi som veks opp i dag, ser behovet for å byggje landet langsiktig, slik som med Bergensbanen for nøyaktig 100 år sidan. Eit fyrste steg kan vere å leggje bort planane om 4-felts E6, og heller byggje midtdelarar og jernbane.
Irja Frydenlund, Vågå,
Oppland Natur og Ungdom.
Jernbanen er nok likevel den sektoren som har vore verst forsømd dei siste femti åra. Gjennom fyrste halvdel av 1900-talet vart Dovrebanen, Sørlandsbanen og ei rekke kortare strekningar bygde. Dei batt landet saman, by med bygd. Bergensbanen som sto ferdig i 1909 kosta visst eit heilt statsbudsjett! Eit storslått slag for samfunnsbygginga – det var den gong staten hadde råd til å tenkje langsiktig. Men etter at jernbanen kom til Bodø i 1962 var det stopp. Oljen strøymde inn og smurde statskassa, nordmenn vart rike – og ein tok til å tenkje bedriftsøkonomi framfor samfunnsøkonomi. Jernbanen vart gløymd...
Idag vassar vi i oljepengar, men investerer dei heller i skitne verksemder i utlandet enn å investere dei i langvarig infrastruktur her heime. Samstundes møter verda større utfordringar. Klimaendringane trugar med nedsmelting av brear og pol-is; i Nord-Canada bryt jegerar gjennom isen der dei har gått på jakt i hundrar av år. Landet vårt gir kraftige bidrag til klimaendringane, mest gjennom oljeindustrien (1/3 av utsleppa) og vegtrafikken (omlag ¼ av utsleppa). Vil vi framleis ha tryggleik og samfunnsutvikling i lokalsamfunnet og globalt? Da må vi satse på jernbanen igjen. Det har aldri vore prat om «veg eller jernbane», men meir av transporten må flyttast frå fly og veg til moderne jernbane. Oljen vart tatt opp og mesteparten brent på eit par generasjonar. Vi som veks opp i dag, ser behovet for å byggje landet langsiktig, slik som med Bergensbanen for nøyaktig 100 år sidan. Eit fyrste steg kan vere å leggje bort planane om 4-felts E6, og heller byggje midtdelarar og jernbane.
Irja Frydenlund, Vågå,
Oppland Natur og Ungdom.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)