Oljevirksomhet i nord er russisk rulett med miljøet. Å slippe oljeindustrien inn i havområdene utafor Lofoten og Vesterålen vil uunngåelig føre til store klimagassutslipp. Men det vil også innebære økt belastning på den rike naturen som finnes her, og som allerede lider under sterkt press.
Det er helt bak mål å tro at vi skal greie å kutte i utslipp og samtidig la en av de største utslippssynderne, oljeindustrien, bare kjøre på. Hvis Norge skal nå sine internasjonale klimaforpliktelser, er det helt nødvendig at politikerne setter grenser for oljeindustrien, og denne grensa går sør for Lofoten og Vesterålen!
Naturforholdene gjør oljevernberedskap vanskelig, og en ulykke vil få enorme konsekvenser for naturen i de sårbare nordlige havområdene. Her finnes en rik og verdifull natur, som dessverre er under press fra forurensing, skipstrafikk, overfiske og menneskeskapte klimaendringer. Bl.a. lever den siste gjenlevende store torskebestanden i verden her. Oljeboring utafor Lofoten og Vesterålen vil være enda en stein til byrden for et allerede utsatt økosystem.
For å begrense Norge klimagassutslipp og sikre fiskeriressursene og havmiljøet i nord må det opprettes petroleumsfrie områder i Lofoten og Vesterålen.
Aurora Furuseth, leder i Hedmark Natur og Ungdom
søndag 21. juni 2009
fredag 19. juni 2009
Lokale klimatiltak, takk!
Tromsø 28. april: Verdas fremste klimaforskarar legg fram ny forsking som viser at sjølv dei verste scenarioa til FN sitt klimapanel er for forsiktige. Smeltinga av breane skjer 3 gongar raskare enn forventa, mellom anna fordi vassdammar oppå isen ikkje reflekterer solstrålane tilbake ut i lufta, men absorberer dei.
Oslo, 8. mai: Regjeringa opnar 21 nye boreområde for oljeindustrien, trass i at alle partia på Stortinget (unntatt Frp) slår fast i programma sine at klimaendringane er den største utfordringa vi står ovanfor.
GD 8.mai: E6-ordførarar i Hedmark og Oppland kranglar om kven som skal få mest pengar til å byggje størst vegar fortast mogleg.
Klimaendringane er farlege og vanskelege å berekne konsekvensane av. Det vi veit med sikkerheit, er at dersom vi ikkje tek til å senke utsleppa våre raskt og kraftig, vil dei menneskelege kostnadene bli ufattelege. Ras, jorderosjon og flaum som følgje av meir nedbør – vi i Gudbrandsdalen slepp billegare unna enn dei aller fleste. Kostnader og materielle skader er èin ting, verre er det at ein tredel av verdas dyre- og planteartar vil dø ut innan midten av hundreåret (da vil temperaturen ha auka med 2 grader frå før-industriell tid).
Det gode er at vi kan stoppe klimaendringane der – dersom vi kuttar utsleppa våre no. Når regjeringa sviktar, blir det enda viktigare at lokalpolitikarar går føre med å kutte utslepp lokalt. De har alt å vinne på å byrje i dag. Det artige er at dei beste klimatiltaka også vil gi positiv effekt på lokalmiljø, tryggleik og trivselen til innbyggjarane i kommunen. Her er tre forslag som kan og bør gjennomførast i kvar kommune i Gudbrandsdalen:
Legg bort dei store vegplanane og gå inn for sikring av eksisterande veg + opprusting av jernbanen. (Vil redde menneskeliv, dyrkbar matjord, og fjerne lokal forureining.)
planlegg lokalsamfunnet slik at folk slepp å reise så langt: ta vare på det lokale postkontoret, nærbutikken og grendeskulen, bygg bustader i sentrum. (Vil gi fleire arbeidsplassar og meir trivsel i små sentrum. Mindre bilkøyring er dessutan bra for helsa og miljøet.)
energieffektivisering + omlegging til miljøvenleg oppvarming i alle offentlege bygg. Her kan kommunen spare inn store summar på sikt, som kan brukast til andre tiltak for miljøet og folk flest.
Alle forslaga er samfunnsøkonomisk lønsame. Dei tener klimaet, lokalmiljøet og menneska som bur der. Dei vil dra folk og utvikling til distrikta. Noko å gå til val på, kanskje? Når vi ser oss attende om 10 år, vil det vere vanskeleg å forstå kvifor vi ikkje gjennomførte klimatiltaka med ein gong vi visste kvar planeten var på veg. Ventar vi lenger, må vi betale tilbake med skyhøge renter. Det er å dytte ansvaret frå seg. Bli med og stopp klimaendringane!
Irja Frydenlund,
Oppland Natur og Ungdom.
Oslo, 8. mai: Regjeringa opnar 21 nye boreområde for oljeindustrien, trass i at alle partia på Stortinget (unntatt Frp) slår fast i programma sine at klimaendringane er den største utfordringa vi står ovanfor.
GD 8.mai: E6-ordførarar i Hedmark og Oppland kranglar om kven som skal få mest pengar til å byggje størst vegar fortast mogleg.
Klimaendringane er farlege og vanskelege å berekne konsekvensane av. Det vi veit med sikkerheit, er at dersom vi ikkje tek til å senke utsleppa våre raskt og kraftig, vil dei menneskelege kostnadene bli ufattelege. Ras, jorderosjon og flaum som følgje av meir nedbør – vi i Gudbrandsdalen slepp billegare unna enn dei aller fleste. Kostnader og materielle skader er èin ting, verre er det at ein tredel av verdas dyre- og planteartar vil dø ut innan midten av hundreåret (da vil temperaturen ha auka med 2 grader frå før-industriell tid).
Det gode er at vi kan stoppe klimaendringane der – dersom vi kuttar utsleppa våre no. Når regjeringa sviktar, blir det enda viktigare at lokalpolitikarar går føre med å kutte utslepp lokalt. De har alt å vinne på å byrje i dag. Det artige er at dei beste klimatiltaka også vil gi positiv effekt på lokalmiljø, tryggleik og trivselen til innbyggjarane i kommunen. Her er tre forslag som kan og bør gjennomførast i kvar kommune i Gudbrandsdalen:
Legg bort dei store vegplanane og gå inn for sikring av eksisterande veg + opprusting av jernbanen. (Vil redde menneskeliv, dyrkbar matjord, og fjerne lokal forureining.)
planlegg lokalsamfunnet slik at folk slepp å reise så langt: ta vare på det lokale postkontoret, nærbutikken og grendeskulen, bygg bustader i sentrum. (Vil gi fleire arbeidsplassar og meir trivsel i små sentrum. Mindre bilkøyring er dessutan bra for helsa og miljøet.)
energieffektivisering + omlegging til miljøvenleg oppvarming i alle offentlege bygg. Her kan kommunen spare inn store summar på sikt, som kan brukast til andre tiltak for miljøet og folk flest.
Alle forslaga er samfunnsøkonomisk lønsame. Dei tener klimaet, lokalmiljøet og menneska som bur der. Dei vil dra folk og utvikling til distrikta. Noko å gå til val på, kanskje? Når vi ser oss attende om 10 år, vil det vere vanskeleg å forstå kvifor vi ikkje gjennomførte klimatiltaka med ein gong vi visste kvar planeten var på veg. Ventar vi lenger, må vi betale tilbake med skyhøge renter. Det er å dytte ansvaret frå seg. Bli med og stopp klimaendringane!
Irja Frydenlund,
Oppland Natur og Ungdom.
Oljealderen er over - framtida må gå på skinner!
Under overskrifta «Veg vs. Jernbane» (30.april) peiker Tor Ødegården på at samferdselsdebatten i Norge ofte er unyansert, og at avisene kunne setje ljos på han frå fleire kantar. Han har rett. Dersom målet med debatten er å kome fram til dei beste løysingane for samferdsel (med tanke for både samfunnsutvikling, tryggleik og miljø), må fakta på bordet. Vi har pådratt oss eit dårleg vegnett, seier Ødegården – med ein dårleg geografisk profil. Eg er einig i det siste, og meiner at vi bør sikre dei farlege vegane med t.d. midtdelar (i store vegar som E6), og gjerne gang- og sykkelveg ved sidan av. Mjuke løysingar, som – i motsetnad til 4-felts veg – kan gi trivsel i distrikta, spare oss for tapte menneskeliv, samt redusere klimagassutsleppa frå vegane.
Jernbanen er nok likevel den sektoren som har vore verst forsømd dei siste femti åra. Gjennom fyrste halvdel av 1900-talet vart Dovrebanen, Sørlandsbanen og ei rekke kortare strekningar bygde. Dei batt landet saman, by med bygd. Bergensbanen som sto ferdig i 1909 kosta visst eit heilt statsbudsjett! Eit storslått slag for samfunnsbygginga – det var den gong staten hadde råd til å tenkje langsiktig. Men etter at jernbanen kom til Bodø i 1962 var det stopp. Oljen strøymde inn og smurde statskassa, nordmenn vart rike – og ein tok til å tenkje bedriftsøkonomi framfor samfunnsøkonomi. Jernbanen vart gløymd...
Idag vassar vi i oljepengar, men investerer dei heller i skitne verksemder i utlandet enn å investere dei i langvarig infrastruktur her heime. Samstundes møter verda større utfordringar. Klimaendringane trugar med nedsmelting av brear og pol-is; i Nord-Canada bryt jegerar gjennom isen der dei har gått på jakt i hundrar av år. Landet vårt gir kraftige bidrag til klimaendringane, mest gjennom oljeindustrien (1/3 av utsleppa) og vegtrafikken (omlag ¼ av utsleppa). Vil vi framleis ha tryggleik og samfunnsutvikling i lokalsamfunnet og globalt? Da må vi satse på jernbanen igjen. Det har aldri vore prat om «veg eller jernbane», men meir av transporten må flyttast frå fly og veg til moderne jernbane. Oljen vart tatt opp og mesteparten brent på eit par generasjonar. Vi som veks opp i dag, ser behovet for å byggje landet langsiktig, slik som med Bergensbanen for nøyaktig 100 år sidan. Eit fyrste steg kan vere å leggje bort planane om 4-felts E6, og heller byggje midtdelarar og jernbane.
Irja Frydenlund, Vågå,
Oppland Natur og Ungdom.
Jernbanen er nok likevel den sektoren som har vore verst forsømd dei siste femti åra. Gjennom fyrste halvdel av 1900-talet vart Dovrebanen, Sørlandsbanen og ei rekke kortare strekningar bygde. Dei batt landet saman, by med bygd. Bergensbanen som sto ferdig i 1909 kosta visst eit heilt statsbudsjett! Eit storslått slag for samfunnsbygginga – det var den gong staten hadde råd til å tenkje langsiktig. Men etter at jernbanen kom til Bodø i 1962 var det stopp. Oljen strøymde inn og smurde statskassa, nordmenn vart rike – og ein tok til å tenkje bedriftsøkonomi framfor samfunnsøkonomi. Jernbanen vart gløymd...
Idag vassar vi i oljepengar, men investerer dei heller i skitne verksemder i utlandet enn å investere dei i langvarig infrastruktur her heime. Samstundes møter verda større utfordringar. Klimaendringane trugar med nedsmelting av brear og pol-is; i Nord-Canada bryt jegerar gjennom isen der dei har gått på jakt i hundrar av år. Landet vårt gir kraftige bidrag til klimaendringane, mest gjennom oljeindustrien (1/3 av utsleppa) og vegtrafikken (omlag ¼ av utsleppa). Vil vi framleis ha tryggleik og samfunnsutvikling i lokalsamfunnet og globalt? Da må vi satse på jernbanen igjen. Det har aldri vore prat om «veg eller jernbane», men meir av transporten må flyttast frå fly og veg til moderne jernbane. Oljen vart tatt opp og mesteparten brent på eit par generasjonar. Vi som veks opp i dag, ser behovet for å byggje landet langsiktig, slik som med Bergensbanen for nøyaktig 100 år sidan. Eit fyrste steg kan vere å leggje bort planane om 4-felts E6, og heller byggje midtdelarar og jernbane.
Irja Frydenlund, Vågå,
Oppland Natur og Ungdom.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)