Innlegg på trykk i HA, Hamar Dagblad og GD i april.
I det siste har flere politikere gått hardt ut i media og krevd fire felts E6 fra Stange til Lillehammer. Deres hovedargument er sikkerhet, men faktum er at midtrekkverk, forbikjøringsfelt og utbedret sideterreng kan redde langt flere liv.
Med en slik løsning kan man sikre flere strekninger på kortere tid, og med de midler som er til rådighet. Det tilrettelegges ikke for økt trafikk, og dermed øker heller ikke antallet potensielle ulykker.
Fire felts vei er ikke sikrest
SINTEF skriver i en rapport fra 2004: «Det vi kan si med størst sikkerhet er at en vei med midtrekkverk har betydelig høyere sikkerhetsstandard enn en vei uten midtrekkverk». Videre står det at antall felt «synes å ha mindre betydning for trafikksikkerheten».
Siden midtrekkverk koster langt mindre og er raskere å bygge, kan flere strekninger sikres raskt. Logisk sett er altså det tragiske tallet på drepte et argument for å skille kjøreretningene med midtrekkverk som hindrer møteulykker, samt for utjevning av sideterrenget, forbikjøringsfelt og moderat fartsgrense − ikke for fire felts vei.
Politikerne
Politikere i Hedmark/Oppland med et virkelig engasjement for snarlig trafikksikring bør nå slutte å argumentere for at nye Nasjonal transportplan burde tatt inn firefeltsløsning, og heller arbeide for at det kanaliseres nok midler hit til at det kan bygges midtdeler på hele strekningen tidlig i planperioden. De årlige bevilgningene til trafikksikkerhetstiltak er økt med hele 159 %, og i dette kapitlet nevnes ”fysisk skille mellom kjørefeltene eller etablering av bredt midtfelt” særskilt. Så det burde være innen rekkevidde.
Mediene
Det burde være en naturlig oppgave for media å reise noen viktige spørsmål: Hva betyr to, dels tre kjørefelt for sikkerheten sammenliknet med firefelts motorvei? Hvor mange kilometer to-/trefelts vei kan vi få for det en kilometer firefelts vei koster? Vil fire kjørefelt medføre stor trafikkøkning? Hvordan ser klimagass-regnskapet ut for de to løsningene? Vi trenger medier som har et sunt kritisk blikk på politikernes agenda, og som aktivt henter informasjon fra organisasjoner som SINTEF og Transportøkonomisk institutt.
To utfordringer
Norsk samferdselspolitikk har to viktige utfordringer å løse: De høye klimagassutslippene og det høye antallet drepte og skadde på veiene.
I perioden 1997 til 2006 mistet 35 mennesker livet i trafikken på strekningen Kolomoen-Lillehammer, og enda flere ble hardt skadd. Dette er tragisk og uakseptabelt, og krever raske tiltak. Samtidig står transportsektoren for 1/5 av Norges klimagassutslipp, som fra 1990 til 2007 økte 11 prosent. Midtrekkverk, utbedret sideterreng og forbikjøringsfelt er totalt sett klart den beste løsningen både for trafikksikkerhet og miljø.
Midtrekkverk og kollektivtransport
Natur og Ungdom og Naturvernforbundet mener miljø og trafikksikkerhet bør prioriteres framfor kapasitetsutvidelser på vei. Derfor krever vi midtrekkverk på hele strekningen Kolomoen-Lillehammer, dobbeltsporet jernbane til Lillehammer og bedre kollektivtransport for øvrig.
Øyvind Aukrust
Nestleder, Hedmark Natur og Ungdom
Lars Mæhlum,
Naturvernforbundet i Hedmark
lørdag 2. mai 2009
fredag 1. mai 2009
Oljealderen er over, framtida må gå på skinner!
(Litt jernbane-historie, om samferdsel i framtida, og eit forsøk på å nyansere den debatten nokon trur handlar om "tog mot bil". )
Under overskrifta «Veg vs. Jernbane» (30.april) peiker Tor Ødegården på at samferdselsdebatten i Norge ofte er unyansert, og at avisene kunne setje ljos på han frå fleire kantar. Han har rett. Dersom målet med debatten er å kome fram til dei beste løysingane for samferdsel (med tanke for både samfunnsutvikling, tryggleik og miljø), må fakta på bordet. Vi har pådratt oss eit dårleg vegnett, seier Ødegården – med ein dårleg geografisk profil. Eg er einig i det siste, og meiner at vi bør sikre dei farlege vegane med t.d. midtdelar (i store vegar som E6), og gjerne gang- og sykkelveg ved sidan av. Mjuke løysingar, som – i motsetnad til 4-felts veg – kan gi trivsel i distrikta, spare oss for tapte menneskeliv, samt redusere klimagassutsleppa frå vegane.
Jernbanen er nok likevel den sektoren som har vore verst forsømd dei siste femti åra. Gjennom fyrste halvdel av 1900-talet vart Dovrebanen, Sørlandsbanen og ei rekke kortare strekningar bygde. Dei batt landet saman, by med bygd. Bergensbanen som sto ferdig i 1909 kosta visst eit heilt statsbudsjett! Eit storslått slag for samfunnsbygginga – det var den gong staten hadde råd til å tenkje langsiktig. Men etter at jernbanen kom til Bodø i 1962 var det stopp. Oljen strøymde inn og smurde statskassa, nordmenn vart rike – og ein tok til å tenkje bedriftsøkonomi framfor samfunnsøkonomi. Jernbanen vart gløymd...
Idag vassar vi i oljepengar, men investerer dei heller i skitne verksemder i utlandet enn å investere dei i langvarig infrastruktur her heime. Samstundes møter verda større utfordringar. Klimaendringane trugar med nedsmelting av brear og pol-is; i Nord-Canada bryt jegerar gjennom isen der dei har gått på jakt i hundrar av år. Landet vårt gir kraftige bidrag til klimaendringane, mest gjennom oljeindustrien (1/3 av utsleppa) og vegtrafikken (omlag ¼ av utsleppa). Vil vi framleis ha tryggleik og samfunnsutvikling i lokalsamfunnet og globalt? Da må vi satse på jernbanen igjen. Det har aldri vore prat om «veg eller jernbane», men meir av transporten må flyttast frå fly og veg til moderne jernbane. Oljen vart tatt opp og mesteparten brent på eit par generasjonar. Vi som veks opp i dag, ser behovet for å byggje landet langsiktig, slik som med Bergensbanen for nøyaktig 100 år sidan. Eit fyrste steg kan vere å leggje bort planane om 4-felts E6, og heller byggje midtdelarar og jernbane.
Irja Frydenlund, Vågå,
Oppland Natur og Ungdom.
Under overskrifta «Veg vs. Jernbane» (30.april) peiker Tor Ødegården på at samferdselsdebatten i Norge ofte er unyansert, og at avisene kunne setje ljos på han frå fleire kantar. Han har rett. Dersom målet med debatten er å kome fram til dei beste løysingane for samferdsel (med tanke for både samfunnsutvikling, tryggleik og miljø), må fakta på bordet. Vi har pådratt oss eit dårleg vegnett, seier Ødegården – med ein dårleg geografisk profil. Eg er einig i det siste, og meiner at vi bør sikre dei farlege vegane med t.d. midtdelar (i store vegar som E6), og gjerne gang- og sykkelveg ved sidan av. Mjuke løysingar, som – i motsetnad til 4-felts veg – kan gi trivsel i distrikta, spare oss for tapte menneskeliv, samt redusere klimagassutsleppa frå vegane.
Jernbanen er nok likevel den sektoren som har vore verst forsømd dei siste femti åra. Gjennom fyrste halvdel av 1900-talet vart Dovrebanen, Sørlandsbanen og ei rekke kortare strekningar bygde. Dei batt landet saman, by med bygd. Bergensbanen som sto ferdig i 1909 kosta visst eit heilt statsbudsjett! Eit storslått slag for samfunnsbygginga – det var den gong staten hadde råd til å tenkje langsiktig. Men etter at jernbanen kom til Bodø i 1962 var det stopp. Oljen strøymde inn og smurde statskassa, nordmenn vart rike – og ein tok til å tenkje bedriftsøkonomi framfor samfunnsøkonomi. Jernbanen vart gløymd...
Idag vassar vi i oljepengar, men investerer dei heller i skitne verksemder i utlandet enn å investere dei i langvarig infrastruktur her heime. Samstundes møter verda større utfordringar. Klimaendringane trugar med nedsmelting av brear og pol-is; i Nord-Canada bryt jegerar gjennom isen der dei har gått på jakt i hundrar av år. Landet vårt gir kraftige bidrag til klimaendringane, mest gjennom oljeindustrien (1/3 av utsleppa) og vegtrafikken (omlag ¼ av utsleppa). Vil vi framleis ha tryggleik og samfunnsutvikling i lokalsamfunnet og globalt? Da må vi satse på jernbanen igjen. Det har aldri vore prat om «veg eller jernbane», men meir av transporten må flyttast frå fly og veg til moderne jernbane. Oljen vart tatt opp og mesteparten brent på eit par generasjonar. Vi som veks opp i dag, ser behovet for å byggje landet langsiktig, slik som med Bergensbanen for nøyaktig 100 år sidan. Eit fyrste steg kan vere å leggje bort planane om 4-felts E6, og heller byggje midtdelarar og jernbane.
Irja Frydenlund, Vågå,
Oppland Natur og Ungdom.
tirsdag 28. april 2009
Program
Seminar om energi 1.-2.mai Fredag
12.00 1.mai-tog
Samle underskrifter etter toget
16.00 Velkomst og leking
16.15 Middag
17.30 Foredrag med Pernille om energi
Energipåfyll: Frukt
18.10 Foredrag med Pernille om oljefyr
19.00 Foredrag med Ingeborg om strategilegging
19.45 Balanser hjertechakraet ditt: Verv en venn <3
20.00 Kveldsmat
20.30 Film (Happy Feet?)
Spill, t-skjorte- og buttonsverksted (ta gjerne med egen t-skjorte til å trykke på)
Østlig eventyrstund med Knut
Lørdag
08.00 Yoga
09.00 Frokost
10.00 Frigjør energiene dine: natursti
Energipåfyll: Frukt, kaffe, te og vann
11.30 La energiene flyte: lokallagenes time
12.30 Foredrag med Vågard om Lofoten og Vesterålen
13.30 Lønsj
14.15 Foredrag med Silje om bioenergi
15.15 Evaluering og avslutning – hvor går veien videre?
søndag 26. april 2009
Program
Seminar om energi 1.-3.mai
Fredag
12.00 1.mai-tog
Samle underskrifter etter toget
Frukt og sånt på Ottestad Ungdomsskole
17.00 Middag
18.00 Velkomst+verveshow
19.00 Foredrag med Bente om LoVe?
21.00 Film
Eventyrstund med Knut Kippersund Nesdal
Lørdag
08.00 Yoga
09.00 Frokost
10.00 Foredrag med Pernille om oljefyr
11.00 Frigjør energiene dine: Sport/leking
13.00 Lønsj
14.00 Foredrag med Silje Lundberg om energi
16.00 Middag
17.00 Foredrag med Silje Lundberg om bioenergi?
18.00 Natursti
19.30 Foredrag med Ingeborg Fossestøl om strategi
20.30 La energiene flyte: lokallagenes time
22.00 Konsert?
Kveldsmat
Søndag
08.30 Yoga
09.30 Frokost
10.30 Verksted
12.00 Veien videre
Fredag
12.00 1.mai-tog
Samle underskrifter etter toget
Frukt og sånt på Ottestad Ungdomsskole
17.00 Middag
18.00 Velkomst+verveshow
19.00 Foredrag med Bente om LoVe?
21.00 Film
Eventyrstund med Knut Kippersund Nesdal
Lørdag
08.00 Yoga
09.00 Frokost
10.00 Foredrag med Pernille om oljefyr
11.00 Frigjør energiene dine: Sport/leking
13.00 Lønsj
14.00 Foredrag med Silje Lundberg om energi
16.00 Middag
17.00 Foredrag med Silje Lundberg om bioenergi?
18.00 Natursti
19.30 Foredrag med Ingeborg Fossestøl om strategi
20.30 La energiene flyte: lokallagenes time
22.00 Konsert?
Kveldsmat
Søndag
08.30 Yoga
09.30 Frokost
10.30 Verksted
12.00 Veien videre
søndag 29. mars 2009
Seminar om energi 1.-3. mai
1. programutkast
Fredag
12.00 1.mai-tog
Frukt og sånt
17.00 Middag
18.00 Velkomst+verveshow
21.00 Film
Eventyrstund med Knut Kippersund Nesdal
Lørdag
08.00 Yoga
09.00 Frokost
10.00 Foredrag
11.00 Sport/leking
13.00 Lønsj
14.00 Foredrag
16.00 Lokallagenes time
17.00 Middag
18.00 Natursti
19.30 Foredrag
21.00 Konsert
Søndag
08.30 Yoga
09.30 Frokost
11.00 Veien videre
Fredag
12.00 1.mai-tog
Frukt og sånt
17.00 Middag
18.00 Velkomst+verveshow
21.00 Film
Eventyrstund med Knut Kippersund Nesdal
Lørdag
08.00 Yoga
09.00 Frokost
10.00 Foredrag
11.00 Sport/leking
13.00 Lønsj
14.00 Foredrag
16.00 Lokallagenes time
17.00 Middag
18.00 Natursti
19.30 Foredrag
21.00 Konsert
Søndag
08.30 Yoga
09.30 Frokost
11.00 Veien videre
fredag 20. mars 2009
- Toget vil fortsatt tape mot bilen
Artikkel i Hamar Dagblad om Hedmark NUs syn på Nasjonal Transportplan.
http://hamar-dagblad.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090319/HDNYHETER/712941134/1135
http://hamar-dagblad.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090319/HDNYHETER/712941134/1135
Etiketter:
E6,
Nasjonal Transportplan,
NTP,
samferdsel,
tog,
veg
onsdag 18. mars 2009
Bygg dobbeltspor nå!

Verdens totale klimagassutslipp må kuttes med opp mot 85 % innen 2050 for å unngå en global temperaturøkning på over to grader, i følge FNs klimapanel. Transportsektoren står for en tredjedel av Norges klimagassutslipp. I Norge må vi ta ansvar for å kutte våre egne utslipp – og riktig sted å starte er i transportsektoren.
En utvidelse til dobbeltspor fra Lillehammer til Oslo vil føre til at mye forurensende person- og godstrafikk på veien kan overføres til jernbanen. Togtilbudet i området vil bli mer attraktivt, med flere og mer punktlige avganger, kortere reisetid og større kapasitet.
Folk i Hedmark ønsker en god jernbane. Over 150 hedmarkinger har lagt ned ei symbolsk skinne for å få dobbeltspor fra Lillehammer til Oslo inn i Nasjonal Transportplan. Dette viser at det fins et sterkt folkelig engasjement.
Men folk kan ikke bygge banen selv – det er opp til deg å få norsk jernbane på rett spor – på dobbeltspor!
Hilsen Hedmark Natur og Ungdom
og alle hedmarkingene som bygde for dobbeltspor
Abonner på:
Innlegg (Atom)